Oppsummeringstoget ruller videre og vi har nå kommet til markedsføringsretten. IP-trollet Henriette Solbakke Jørgensen og gjestetroll Thea Kjølø oppsummerer her markedsføringsrettsåret 2023. Ettersom dette er et rettsområde hvor det som regel skjer mye har vi, som vanlig, fokusert på de viktigste sakene og endringene.
Norske domstoler
 |
| Sammenstilling hentet fra Oslo tingretts dom |
Oslo tingrett avsa 16. mai 2023 dom og kjennelse i sak mellom Beckmann AS og Frii of Norway AS (TOSL-2022-75615). Saken reiste flere spørsmål om designbeskyttelse, lovvalg og utmåling av vederlag. Det hører også med til saken at daglig leder i Frii Of Norway AS var ansatt hos Beckmann i over 20 år, og i 2021 lanserte saksøkte skolesekker for førsteklassinger.
For det første var spørsmålet om Frii Of Norway AS hadde foretatt rettstridig etterlikning av skolesekker etter markedsføringsloven og designloven. Saksøker Beckmann AS fikk medhold i dette.
Ved vurderingen av designloven § 9, kom retten til at sekkene Frii Expand utgjør inngrep i Beckmanns designregistrering for sekken Active Air FLX, som for øvrig ble registrert i Norge, Europa og Kina i 2021. Se mer om dette her. Ved vurderingen av markedsføringsloven ble det påpekt at det var sannsynliggjort at Frii Expand var utformet med Active Air FLX som forbilde. Tingretten pekte på at tilnærmet alle hovedlinjene var like, selv om detaljene var forskjellige. Det forelå også forvekslingsfare. Retten kom til at det forelå en overtredelse av markedsføringsloven § 30, og vurderte derfor ikke § 25. Frii Of Norway forbys å markedsføre, importere og selge sekkene i Norge og i EU.
Tingretten uttaler seg også om hvilket lovvalg som gjelder for markedsføring og salg i Hong Kong og Taiwan, om saksøkers rettslige interesese i å få forbudsdom i Taiwan, og om utmåling av vederlag/erstatning for salg i Hong Kong og Taiwan. Saksøkte forbys også markedsføring og salg av de nevnte sekkene i Taiwan.
Saksøker hadde fremsatt krav om vederlag tilsvarende Frii Of Norways fortjeneste for salg på Taiwan på kr. 286 362, og retten innvilget dette. Retten frifant Frii Of Norway for vederlagskrav for salg i Hong Kong.
Den 11. mai 2023 avsa Borgarting lagmannsrett kjennelse i ankesaken mellom Entercard Group AB/filial Entercard Norge mot Coop Norge SA (LB-2023-58489). Saken gjaldt anke over kjennelse om å ikke ta begjæring om midlertidig forføyning til følge, herunder et spørsmål om Coop hadde brutt markedsføringsloven § 25 ved å tilby Coop-medlemmer å si opp eksisterende kredittkortavtale med Entercard i forbindelse med søknad om nytt Coop Mastercard.
Lagmannsretten konkluderte med at Coops handlemåte ikke var i strid med god forretningsskikk etter markedsføringsloven § 25. Lagmannsretten tar stilling til flere problemstillinger, blant annet spørsmålet om Coops handlinger innebærer en illojal konkurranse av særlig betydning. Lagmannsretten presiserer at bestemmelsen er en rettslig standard som er ment å "bidra til å sikre sunn konkurranse innen næringslivet, og kan ikke praktiseres så strengt at den virker hemmende på konkurransen". Illojal utnyttelse av markedsmekanismene vil ikke være i strid med god forretningsskikk, selv om det innebærer inngrep i eksisterende kontraktsforhold.
I den konkrete vurderingen av Coops handlinger legger lagmannsretten blant annet vekt på at det ikke er en forutsetning for å få innvilget søknad om Coop Mastercard at Coop-medlemmer sier opp sin eksisterende kredittkortavtale med Entercard. Medlemmene kan beholde begge kredittkortene, selv om retten mener det er sannsynlig at medlemmene ønsker Coop Mastercard for å kombinere medlems- og kredittkort. Retten mener imidlertid ikke at det er illojalt fra Coops side, kun en alminnelig utnyttelse av markedsmekanismer. Heller ikke Coops søknadsprosess om kredittkort er illojal, da spørsmålene stilles på en nøytral måte som gjør at kunden, på tidspunktet de får valget om å avslutte kredittkortet, allerede har bestemt seg for å inngå avtale om Coop Mastercard. Coop hadde heller ikke gitt uriktig informasjon om Entercard, slik at lagmannsretten samlet sett kom til at Coop ikke hadde opptrådt i strid med god forretningsskikk.
Dommen er rettskraftig.
Den 1. juni 2023 avsa Borgarting lagmannsrett dom og kjennelse i saken mellom Brødrene Dahl AS og Eltorque AS (LB-2022-134160). Saken gjaldt anke over tingrettens dom hvor tingretten kom til at Brødrene Dahl forbys å produsere, markedsføre og selge sin aktuator HTA-0250 i Norge. Tingretten avsa også kjennelse om at det nevnte forbudet skulle gjelde fra domsavsigelse i tingretten og inntil rettskraftig avgjørelse forelå. Også kjennelsen ble anket. Spørsmålet i saken var om Brødrene Dahl ved utviklingen av HTA-0250 hadde brutt god forretningsskikk næringsdrivende mellom, jf. § 25, ved å legge seg for nær Eltorques aktuator QT-250. Alternativt om HTA-0250 utgjorde en ulovlig etterligning, jf. mfl. § 30.
Lagmannsretten konkluderte med at § 25 var overtrådt og ila Brødrene Dahl et forbud mot produksjon, markedsføring og salg av HTA-0250. Også kjennelsen ble opprettholdt. Lagmannsretten uttalte at mfl. § 25 supplerer både markedsføringslovens og øvrig immaterialrettslovgivnings spesialbestemmelser. Lagmannsretten uttalte seg også om lojalitetspliktens rekkevidde mellom samarbeidspartnere i næringslivet og hva som kan utgjøre illojale konkurransehandlinger.
I den konkrete vurderingen vektla lagmannsretten at utviklingen etter deres syn hadde skjedd under eller i alle fall i kjølvannet av et tidligere samarbeid, noe som skjerper lojalitetsplikten mellom partene. Lagmannsretten konkluderte videre med at Brødrene Dahls etterlikning var bevisst, systematisk og særlig nærgående, og at utnyttelsen av Eltorques filer og dokumenter ga Brødrene Dahl en tidsbesparelse. Selv om utformingen av aktuatorene var funksjonelt bestemt, var likhetene, i følge Lagmannsretten, påfallende mange og variasjonsplikten var ikke utnyttet i tilstrekkelig grad. Lagmannsretten avvise Brødrene Dahls anførsel om at Eltorques aktuator var brukt for lovlig "reverse engineering".
Dommen ble anket til Høyesterett, som nektet anken fremmet.
For ordens skyld opplyses det om at undertegnede var en del av teamet i Advokatfirmaet Selmer som bistod Brødrene Dahl som prosessfullmektig for alle instanser.
Borgarting lagmannsrett avsa 24. mai 2023 dom i saken mellom Warner Bros. Entertainment Inc. og Star Entertainment GmbH (LB-2023-13976). Saken gjaldt anke over tingrettens dom vedrørende flere krav knyttet til anførte inngrep i immaterielle rettigheter i forbindelse med markedsføring og gjennomføring av konserter med musikk fra Harry Potter-filmene, samt krav om erstatning for tap som følge av at det ved midlertidig forføyning var lagt ned forbud mot å gjennomføre konserter.
 |
| Bilde: CC BY-SA 4.0 |
Star hadde fått lisens fra TONO til å bruke musikkverkene til Warner. Warner mente at TONOs lisens "kun gir rett til å fremføre verkene slik de foreligger i originalversjonene (ikke bearbeidelser, red.anm.), mens Star mener at lisensen gir rett til å fremføre verkene også i endret eller bearbeidet skikkelse, så lenge det ikke er tale om endringer som griper inn i komponistenes ideelle rettigheter, jf. åndsverkloven § 5."
Lagmannsretten uttalte at spørsmålet om TONO-lisensen ga Star rett til å fremføre bearbeidede verk, måtte avgjøres gjennom en tolkning av avtalene som gir TONO rett til å utlisensiere retten til å bruke musikkverkene. Lagmannsretten kom til at det ikke var tilfellet. Stars fremførelser var å anse som bearbeidelser, og Star hadde således krenket Warners enerett til å fremføre bearbeidede versjoner av musikken fra Harry Potter-filmene. Star forbys å fremføre musikken fra filmene slik de ble endret for konsertene "The Magical Music of Harry Potter", men ble frifunnet for kravet fra Warner.
Se immaterialrettstrollets post om tingrettens dom her og lagmannsrettens dom her.
Dommen ble anket til Høyesterett, som nektet anken fremmet.
Lov- og forskriftsendringer
Forskrift om overtredelsesgebyr ved overtredelse av markedsføringsloven, angrerettloven, pakkereiseloven og åpenhetsloven trådte i kraft 14. februar 2023. Dette innebærer blant annet at brudd på bestemmelser i de nevnte lovene nå kan bøtes med fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet skal anvendes. Endringen vil trolig innebære en kraftig skjerping av gebyrnivået for vesentlige eller gjentatte lovovertredelser. For markedsføringsloven har disse gebyrene tidligere vært i området fra noen hundre tusen kroner til opp mot 1,2 millioner kroner.
Den 1. oktober 2023 trådte en rekke lovendringer i kraft, deriblant markedsføringsloven, angrerettloven, avtaleloven, forbrukerkjøpsloven mv., inkludert oppdateringer i prisopplysningsforskriften og forskrift om urimelig handelspraksis. Lovendringene tar sikte på å gjennomføre moderniseringsdirektivet i norsk rett. Hensikten med endringene og moderniseringsdirektivet for øvrig er å styrke forbrukervernet ved å gjøre det bedre tilpasset forbrukernes behov i en moderne og digital forbrukerhverdag.
Endringene i markedsføringsloven innebærer blant annet at næringsdrivende må ta i betraktning den laveste prisen i en 30-dagers periode før salget, og fjerner kravet om faktisk salg. Næringsdrivende som benytter seg av brukeromtaler må ha rutiner for å sikre at brukeromtalene er reelle, samt informere forbrukerne om disse rutinene. Nettbaserte markedsplasser må informere om selgeren er næringsdrivende eller ikke. Virkeområde til angrerettloven utvides, slik at loven også gjelder der forbrukeren gir fra seg, eller påtar seg å gi fra seg, personopplysninger.
EU-retten
EU-kommisjonen la 22. mars 2023 frem forslaget til "Green Claims Directive". Forslaget er en del av The European Green Deal – EUs grønne giv. Forslaget bygger på Kommisjonens handlingsplaner for en sirkulær økonomi og forbrukerpolitikk. Den overordnende målsettingen er å sikre forbrukerne pålitelig, sammenlignbar og etterprøvbar informasjon for å sette dem i stand til å ta mer bærekraftige beslutninger og redusere risikoen for grønnvasking. Forslaget har vært på høring i Norge, med høringsfrist 1. september 2023.
Forslaget behandles nå parallelt i Parlamentet og Rådet, og når disse har sine posisjoner klare, gjennomføres trilogforhandlinger for Kommisjonen formelt vedtar det endelige Green Claims Directive. Direktivet kan tidligst bli vedtatt våren 2025.
Forbrukertilsynet
Våren 2023 mottok totalt 40 klinikker brev fra en eller flere tilsynsmyndigheter om å rette opp i ulovlig reklame for kosmetiske inngrep, og to av klinikkene har fått varsel om overtredelsesgebyr.
Forbrukertilsynet sendte ut brev til en rekke klinikker for å ha ulovlig markedsført kosmetiske inngrep på sosiale medier. Bakgrunnen var en tverrfaglig tilsynsaksjon utført av Helsetilsynet, Legemiddelverket og Forbrukertilsynet kalt "Aksjon Injeksjon", der det ble avdekket lovbrudd i markedsføringen på sosiale medier hos flere titalls klinikker som tilbyr kosmetiske inngrep. Forbrukertilsynet så spesielt etter markedsføring av kosmetiske inngrep som kan bidra til kroppspress blant barn og unge, og fant et stort omfang av dette. Forbrukertilsynet fremhever særlig at TikTok er en dårlig egnet plattform for markedsføring for kosmetiske inngrep, slik at markedsføring på denne plattformen lett vil være lovstridig.
På bakgrunn av dette har Forbrukertilsynet nå publisert en veiledning om markedsføring av kosmetiske inngrep. Veiledningen gir innføring i de grunnleggende reglene for markedsføring av kosmetiske inngrep på sosiale medier og nettsider. Veiledningen innebærer blant annet at det er forbudt å markedsføre reseptpliktige legemidler mot allmennheten, markedsføring av medisinsk utstyr skal samsvare med produsentens bruksanvisning og at barn under 18 år yter et særlig vern mot markedsføring som spiller på sosial usikkerhet, dårlig selvtillit eller som bidrar til kroppspress.
Legemiddelverket har varslet overtredelsesgebyr mot to klinikker på rundt 800 000 kroner.
Den mye omtalte "Oskars trippel sjoko" har vært gjenstand for en rekke henvendelser til Forbrukertilsynet på bakgrunn av at mange mener produktet blir ulovlig markedsført mot barn fordi markedsføringen inneholder direkte kjøpsoppfordringer.
 |
| Bilde: Forbrukertilsynet |
Saken er også behandlet i Matbransjens Faglige Utvalg, se nedenfor.
Forbrukertilsynet reagerer på kreative metoder overfor strømkunder. I et brev til Fjordkraft den 24. april 2023 uttaler Forbrukertilsynet at Fjordkraft ikke kan ta betalt for tjenesten "Fast forfall" uten at strømkunden gir et uttrykkelig samtykke.
Fjordkraft sendte ut SMS til en rekke kunder om at tjenesten "Fast forfall" vil koste kr. 59 per måned fra 1. mai 2023. Tjenesten innebærer at forbruker selv kan velge en fast forfallsdato for sin strømregning hver måned. Kundene må derfor selv aktivt velge bort tjenesten om de ikke ønsker denne.
Alternativet "Fast forfall" var etter Forbrukertilsynet sin oppfatning ikke spesifisert som en tjeneste i Fjordkraft sine avtalevilkår. Tjenesten var også kostnadsfri inntil innføringen av gebyret. Fjordkrafts kunder hadde dermed ingen grunn til å forvente at det kunne bli innført betaling for tjenesten. Forbrukertilsynet mener at Fjordkrafts innføring av betaling for tjenesten er i strid med markedsføringsloven. Markedsføringsloven forbyr blant annet praksis som strider med "god forretningsskikk", jf. mfl. § 25, i tillegg til å ha en spesialbestemmelse som forbyr såkalt "negativt salg", her å kreve betaling for tjenester som det ikke er avtalt betaling for.
Pris er i stor grad utslagsgivende når kunder skal velge strømselskap. Gebyret på kr 59 per måned representerer en betydelig ekstrautgift for forbrukere. I brevet til Fjordkraft ber Forbrukertilsynet derfor om å ikke innføre krav om betaling for tjenesten uten uttrykkelig samtykke fra den enkelte kunde.
Forbrukertilsynet presiserer at flere strømleverandører forsøker å være kreative i sine forsøk på å øke marginene. Loven setter strenge krav som begrenser slik kreativitet.
Høsten 2023 deltok Forbrukertilsynet i en stor europeisk aksjon i regi av EU-kommisjonen og nettverket av europeiske forbrukermyndigheter (CPC) for å avdekke skjult reklame hos influensere. Influensere sammenblander ofte reklame og personlig innhold på en slik måte at reklamen kan være vanskelig å oppdage. For at forbrukerne umiddelbart skal forstå at innlegget er markedsføring, stiller markedsføringsloven krav om at reklame tydelig skal fremstå som reklame. Siden 1. oktober 2023 har Forbrukertilsynet hatt muligheten til å sanksjonere brudd på forbudet mot skjult reklame med overtredelsesgebyr. Skjult reklame vil derfor kunne få større konsekvenser enn før.
I forkant av de nye prismarkedsføringsreglene som trådte i kraft 1. oktober 2023, introduserte Forbrukertilsynet en ny prisveileder i september 2023. Årsaken til endringene i reglene er EUs moderniseringsdirektiv. De nye reglene gjelder kun for varer, og omfatter derfor ikke markedsføring av tjenester (herunder digitale tjenester) eller digitalt innhold. Av endringene som ble gjort i høst kan blant annet nevnes:
- Salgsmarkedsføringen må inneholde opplysninger om varens førpris. Førprisen er den laveste prisen som den næringsdrivende har anvendt i minimum 30 dager før markedsføringen startet. Ved fastsettelsen av dem laveste prisen kan bedrifter se bort fra priser gitt til en avgrenset kundegruppe for eksempel medlemmer av en organisasjon, forening el. eller studenter.
- Rabattkoder som deles ut av influensere, og som innebærer at forbrukerne får en prisreduksjon på en eller flere konkrete varer, tas med i beregningen når næringsdrivende vurderer hva som er laveste pris siste 30 dagene.
- De nye reglene innebærer at referanseperioden aldri kan være kortere enn 30 dager. Reglene er imidlertid ikke til hinder for at næringsdrivende kan ta utgangspunkt i lengre referanseperioder.
- De nye reglene innebærer kun en plikt til å informere om førpris dersom prisnedsettelsen annonseres – altså dersom forbrukerne informeres om at prisene er nedjustert.
Markedsrådet
Markedsrådet avgjorde tre saker den 9. mars 2023 om tvangsmulkt for prismarkedsføring. Markedsrådet valgte å sette ned Forbrukertilsynets utmåling av overtredelsesgebyr i alle sakene.
Alle de tre sakene ble klaget inn med anførsel om blant annet bortfall og reduksjon av overtredelsesgebyr, samt bortfall og reduksjon av tvangsmulkten. Selskapene hadde blitt ilagt overtredelsesgebyr på NOK 2 000 000 (Blush.no), NOK 4 000 000 (Blivakker.no) og NOK 1 000 000 (Cover Brands AS) av Forbrukertilsynet grunnet salgsmarkedsføring i forbindelse med Black Friday/Cyber Monday 2020 som Forbrukertilsynet mente var i strid med kravene til reelle førpriser. I tillegg ble selskapene ilagt forbud mot å operere med lignende praksis i fremtiden med tvangsmulkt på NOK 3 000 000 (Blush.no), NOK 5 000 000 (Blivakker.no) og NOK 1 500 000 (Cover Brands AS) per overtredelse av forbudet.
Når det gjelder forbudsvedtaket mot tvangsmulkten, ble klagen ikke tatt til følge for noen av de tre partene. Overtredelsesgebyret ble også stående, men Markedsrådet fant etter en konkret vurdering at gebyret skulle settes ned fra Forbrukertilsynets vedtak for både Blush.no, Blivakker.no og Cover Brands AS. Utmålingen skal ta utgangspunkt i markedsføringsloven § 43 hvor det gjøres en konkret vurdering med særlig vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger. Markedsrådet la blant annet vekt på forutsigbarhet for næringsdrivende, noe som tilsa en viss reduksjon av overtredelsesgebyret. Blush.no sitt gebyr ble redusert til NOK 1 500 000, Blivakker.no sitt gebyr redusert til NOK 3 000 000 og Cover Brands AS' gebyr ble redusert til NOK 700 000.
Utvalg av praksis fra Næringslivets konkurranseutvalg
Den 10. mai 2023 avgjorde Næringslivets konkurranseutvalg spørsmålet om påstått etterlignende kjennetegn i strid med markedsføringsloven §§ 25 og 30 (sak 2023-1). Klager, EVS Broadcasting Equiment, anførte at bruken av Vimonds kjennetegn utgjør en ulovlig etterligning i strid med markedsføringsloven § 30, og i strid med god forretningsskikk, jf. § 25.
Utvalget mente at Vimond ikke har etterlignet EVS bruk av kjennetegnet VIA. Ordelementet "via" er nokså lite særpreget i tilknytning til kringkastingsrelatert virksomhet, hvor det er en rekke aktører som bruker kjennetegn med "via" som element. Videre pekte Utvalget på at logoene har store likhetstrekk, men mener likevel at den figurmessige utformingen av elementet VIA er et naturlig designmessig valg på grunn av den vinkel bokstavene har i utgangspunktet. Særlig når man ser logoene i sin helhet, kan det ikke sies å være sannsynliggjort at det foreligger en etterligning.
Videre, og med henvisning til HR-2021-2480 Stortorvet Gjestgiveri, hevdet NKU at dokumentasjonen EVS fremlegger ikke underbygger at Vimonds bruk av VIA har innebærer en urimelig utnyttelse av EVS' innsats eller resultater.
Utvalget konkluderte med at Vimond ikke hadde krenket etterligningsregelen i § 30, og så heller ikke at det foreligger særlige omstendigheter som medfører at Vimond har handlet i strid med god forretningsskikk, jf. § 25.
 |
| Bilde hentet fra NKUs uttalelse |
NKU behandlet den 28. juni en klage fra TINE SA overfor Synnøve Finden AS' emballasjedesign for ost, som det ble hevdet utgjorde en rettsstridig etterlikning av TINEs osteemballasje i strid med markedsføringsloven §§ 25 og 30 (sak 02-2023).NKU konkluderte med at Synnøve Finden ikke hadde overtrådt markedsføringsloven § 30. Videre fant NKU det uforsvarlig å ta stilling til Tines påstand om at Synnøve Finden hadde brutt markedsføringsloven § 25. TINE SA hadde sendt inn en klage på 38 sider, og i tillegg levert inn 188 sider med vedlegg. Partene var svært uenige om faktum, saken var kompleks og bevisvurderingene stod sentralt. På bakgrunn av dette konkluderte NKU med at denne delen av saken var uegnet for behandling i Utvalget.
Den 28. juni 2023 behandlet NKU spørsmålet om ettergjøring av TV-format om en turserie om å oppdage og oppleve det `typiske norske´ er i strid med markedsføringsloven § 25 om handlinger i strid med god forretningsskikk (Sak 03-2023). Utover det sammenfallende utgangspunktet for seriene om å utforske de `typisk norske´ aktiviteter og opplevelser fra perspektivet til unge med innvandrerbakgrunn, og de mer likeartede generelle grep, mente NKU at serien Safari på safari har beholdt sitt særpreg og at dette ikke er kopiert gjennom TV2s serie Abu og Mayoos Norge. Dramaturgien med tre kamerater der de to uten innvandrerbakgrunn lar seg rive med og deler Safaris opplevelser på en mer ellevill måte, skaper en dynamikk som ikke er tilstede i serien Abu og Mayoos Norge. Utvalget fant grunn til å bemerke at TV2 og produksjonsselskapet av Abu og Mayoos Norge kunne ha gjort grep for å holde større avstand, men mente at serien Abu og Mayoos Norge samlet sett ikke var over den terskel som etter rettspraksis er satt for at en handling er ulovlig etter markedsføringsloven § 25 når spesialbestemmelser ikke er overtrådt. Serien var derfor ikke i strid med markedsføringsloven § 25.
NKU behandlet 21. september 2023 spørsmålet om Intertil AS barstol "AKITA" er en etterlikning av HAY ApS barstol "AAS 32" (Sak 04-2023). Saken gjaldt spørsmål om produktetterligning av barstol. Med henvisning til HR-2021-2479 Bank Norwegian presiserte NKU at utvalget kan behandle saken selv om den også har opphavsrettslige sider, ettersom markedsføringsloven kan supplere åndsverksloven og andre immaterialrettslige lover i saker som omfattes av flere regelsett, og kan fange opp elementer av en annen karakter enn det som reguleres av åndsverkloven.
Utvalget behandlet så Interstils anførsel om at HAY har mistet sine eventuelle rettigheter etter markedsføringsloven på grunn av passivitet. AKITA har vært i omsetning i Norge siden 2017, og HAY opplyste om at de oppdaget stolen i markedet i 2022. Utvalget mente HAY ikke kan lastes for å ikke ha oppdaget AKITA tidligere, og viste til at HAY er et dansk selskap hvor det ikke kan forventes at en utenlandsk aktør til enhver tid holder full oversikt over markedene i de landene deres produkter selges. Altså er HAYs eventuelle krav ikke gått tapt som følge av passivitet.
Videre fant NKU, etter å ha sett barstolene både fysisk og på bilder, at AKITA er en klar etterligning etter AAS 32. Utvalget mente at AAS 32 skiller seg fra andre stoler i markedet, og at barstolens utforming ikke er uttrykk for en trend som alle andre også må kunne benytte seg av. Selv om enkelte detaljer er forskjellige, mente utvalget at det helhetsinntrykket AKITA gir er svært likt AAS 32. Utvalget mente at Interstil har utnyttet HAYs innsats og resultater når de har laget et så likt produkt, der det er fremlagt at introduksjonen av AKITA har hatt en negativ innvirkning på salget av AAS 32. Utvalget mente videre at det er fare for forveksling mellom de to barstolene, og det at AAS 32 koster 2-3 ganger mer enn AKITA, og at stolene selges i ulike butikker ikke er tilstrekkelig for å avverge forvekslingsfaren.
Utvalget kom til at Interstil har krenket HAYs rettigheter etter markedsføringsloven § 30, og finner derfor ikke grunn til å også vurdere § 25 i denne saken.
Samme dag behandlet NKU spørsmålet om markedsføring av høytrykkspylere under henholdsvis 10 og 20 års garanti betinget av særskilt vedlikeholdsprogram, samt opplysninger om at produktene er innovert i Norge, er villedende forretningsmetode i strid med markedsføringsloven § 26 (Sak 06-2023). Saken reiste også spørsmål om den samlede markedsføringen var i strid med markedsføringsloven § 25.
Det første spørsmålet NKU skulle ta stilling til var ikke garantiordningens kvalitet, men om garantien er reell, og om betingelsene for den er kommunisert på en slik måte at gjennomsnittsforbrukeren ikke er villedet. NKU mente at garantien er reell ved at forbrukeren gis rettigheter ut over den lengste absolutte reklamasjonsfristen på fem år etter forbrukerkjøpsloven § 27 annet ledd. Det er også av betydning at forbrukerens minimumsforpliktelse til å gjennomføre vedlikehold etter AVAs serviceprogram først oppstår etter fem år, som også normalt vil være tidspunktet hvor forbrukeren senest vil kunne gjøre mangler gjeldende etter forbrukerkjøpsloven. Utvalget fant videre ingen holdepunkter for at forbrukerne blir villedet med hensyn til produktenes kvalitet, og viser det seg at de er mangelfulle, vil forbrukerne kunne anvende garantien, så lenge vedlikeholdsprogrammet er fulgt. I tillegg viste det samlede bevisbildet som er fremlagt for utvalget at det er grunnlag for utsagnet om at produktene er innovert i Norge, slik at det i dette ikke ligger noen påstand om at produktene også er produsert her, hverken direkte eller implisitt.
På bakgrunn av dette fant utvalget at markedsføringen ikke er i strid med markedsføringsloven § 26 om villedende forretningsmetoder, hverken forholdene sett hver for seg eller samlet. Det var derfor heller ikke holdepunkter for å ta stilling til spørsmålet om innklagede har opptrådt i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jf. markedsføringsloven § 25.
10. oktober 2023 behandlet NKU sak mellom Morild Norway AS og Apotek 1 Gruppen AS hvor spørsmålet var om en produktserie i reflekterende tekstil var en produktetterligning i strid med § 30, samt om markedsføringen for øvrig er i strid med § 25 (Sak 07-2023). NKU uttalte at det produktet Apotek 1 bestilte for å overta for Morilds produkter i apotekkjedens utsalg, er temmelig lik originalen. Under en viss tvil konkluderte NKU imidlertid med at det ikke forelå noen forvekslingsfare, med særlig henvisning til at selve mønsteret var ulikt. |
| Bilde hentet fra NKUs uttalelse |
NKU mente imidlertid at den samlede opptredenen fra Apotek 1 var i strid med § 25. Det ble særlig pekt på at partene hadde hatt et nært samarbeid, som innebærer en skjerpet variasjonsplikt for Apotek 1. Denne var ikke oppfylt.
NKU avviste den 6. desember 2023 en sak mellom Rapp Bomek AS og Baggerød AS vedrørende spørsmål om bruk av modellbetegnelser og reservedelsnumre knyttet til pneumatiske drivsystemer var en ulovlig etterlikning etter § 30, samt om markedsføringen var i strid med § 26 og forskrift om sammenliknende reklame. Saken omhandlet også spørsmål om handlingene var i strid med § 25 (Sak 08-2024). Saken ble avvist fordi klagen reiste kompliserte bevisspørsmål og rettsspørsmål som beror på avtaletolkning, som er utenfor NKUs mandat. For ordens skyld presiseres det at undertegnede representerte Baggerød AS.
Utvalg av vedtak fra Matbransjens Faglige Utvalg (MFU)
Den 25. mai 2023 behandlet Matbransjens Faglige Utvalg klage mot Fast Candy AS for markedsføring av godteri rettet mot barn på TikTok (sak nr. 1/2023).
Klagen gjelder ikke et bestemt produkt, men bedriftens produktportefølje som sådan, som i all hovedsak er innpakket godteri, snacks og energidrikker som omfattes av MFUs produktliste. Utvalget konkluderer med at produktene ikke er særlig rettet mot barn, men siden en stor del av produktene Fast Candy selger ikke er tilgjengelig andre steder, gir det grunnlag for at de lettere blir trendskapende.
Markedsføringen av produktporteføljen som sådan, ble vurdert å være i strid med MFUs retningslinjer. Begrunnelsen kan oppsummeres slik:
- Den aktuelle markedsføringen hadde i hovedsak fokus på giveaways. Barn og ungdom er mer sårbare for den typen 1:1 markedsføring som skjer gjennom sosiale medier, og aktørene må utvise særlig aktsomhet ved bruk av virkemidler som forsterker 1:1 effekten. I tillegg hadde videoene en barnslig karakter.
- Når giveawayen krever at man skal tagge en venn, som også kan være i strid med markedsføringslovens krav til god markedsføringsskikk, anses kravet som en klar overskridelse av MFUs forutsetning om saklig markedsføring overfor barn og ungdom.
- Den sterke koblingen mot det ungdommelige mediet TikTok, og oppfordringene til å følge bedriften, like videoene og spre videoene ved å skrive i kommentarfeltene, tilsa samlet sett at Fast Candy hadde gått over grensen for hva som er tradisjonell markedsføring.
På bakgrunn av det ovennevnte fant MFU at Fast Candy sin kampanje på TikTok er i strid med uaktsomhetsregelen overfor ungdom, og forbudet vedrørende markedsføring ovenfor barn.
Den 24. august 2023 behandlet Matbransjens Faglige Utvalg klage mot markedsføringen av Oskar Westerlins trippel sjoko bolle – Bakehuset AS på TikTok (sak nr. 3/2023).
Klagen gjelder boller, som appellerer til mange aldersgrupper. Overdrevent bruk av sjokolade gir imidlertid produktet et barnlig uttrykk, og flertallet i utvalget er derfor av den oppfatning at produktet fremkaller betydelig interesse for barn og ungdom.
MKU konkluderer med at bruken av kanalen TikTok, innslagenes barnslige karakter og de anvendte virkemidlene, herunder fokus på giveaways og karakter av kjøpsoppfordringer, medfører at kampanjen er i strid med uaktsomhetsregelen overfor ungdom, og forbudet vedrørende markedsføring overfor barn. At kampanjen hadde svært sterk appell til ungdom understøttes av at rektoren ved Gran ungdomsskole så seg nødt til å invitere Westerlin til skolen for at elevene ikke skulle forlate skolen for å møte Westerlin i nærheten av en butikk.
