Foto: Dominic Robinson – CC BY-SA 2.0 |
Gatekunstneren kjent som «Banksy» stiller ut i Oslo, melder Aftenposten. Utstillingen er imidlertid ikke autorisert av Banksy selv, og verkene som stilles ut er kopier, kan Banksys agent, «Pest Control Office», fortelle i en e-post til avisen.
For en kunstner som bare er kjent under pseudonym, kan man jo spekulere om Pest Control Office egentlig er hans representanter. I en sak for Patentstyret om administrativ overprøving av registrering av ordmerket BANKSY, hevdet både innehaver og Pest Control Office som klager, at de representerte Banksy. «Will the real Banksy please stand up?», spurte Patentstyret. Enden på visa ble at det ikke var mulig å avgjøre hvem av partene som representere Banksy som rettighetshaver, og kravet om administrativ overprøving ble derfor avvist da det ikke egnet seg for avgjørelse av Patentstyret.
Varemerkeregistrering er som kjent ikke nødvendig for å bruke merket, og vin under navnet «Banksy Balloon Girl Frappato Sicilia» med jenta med ballongen på etiketten, kunne i en periode plukkes opp på ditt nærmeste Vinmonopol.
I denne saken har Aftenposten imidlertid fått bekreftet at Pest Control Office har representert Banksy blant annet ved salg gjennom auksjonshuset Christie. Så man kan muligens anta at det stemmer at disse reelt sett representerer Banksy.
Det normale fremgangsmåten når andre uten samtykke stiller ut kopier av en kunstners verk, vil være å begjære midlertidig forføyning med krav om at det legges ned forbud mot utstillingen. Pest Control Office angir på sin nettside at privat, ikke kommersiell bruk av Banksys bilder er tillatt. Det understrekes samtidig at det ikke gis lisens til kommersiell bruk, og at man vil ha seg frabedt kommersiell bruk som utgir seg for å være autorisert av Banksy.
Banksy eller hans representanter vil imidlertid ikke håndheve opphavsretten. «Copyright is for losers™», som det heter. Denne strategien er ikke ueffen. Banksy har bygget sitt navn og sin karriere på å være anonym og antiautoritær. Det gir da god mening også å fornekte opphavsrett til egne verk.
Dette har i praksis medført at alle har kunnet bruke Banksys bilder. Dette har også gjort at flere av hans bilder er svært godt kjent. Bildet av jenta som strekker seg etter den hjerteformede ballongen må vel sies å være et av dette århundrets mest kjente motiver. Slik uautorisert bruk har åpenbart fungert som god reklame for den ekte Banksy og kan ha bidratt til å gjøre ham mer kjent enn han ellers ville ha vært.
Samtidig har kunstneren og hans representanter til en viss grad interesse i at publikum vet forskjell på «ekte» og «falsk» Banksy. Dette er nok også formålet med e-posten til Aftenposten. På samme måte påpekes det på Pest Controls nettside at vinen med jenta med ballongen er «FAKE».
Men det går muligens en grense. Heller ikke en kunstner som Banksy vil ha interesse av en overflod av Banksy-etterligninger. Slik sett er meldingen fra Banksys representanter nye toner. Tidligere har Banksy stort sett bare sett gjennom fingrene med uautoriserte etterligninger. De nevnte varemerkesaken viser videre at Banksy i det minste vil hindre at andre får enerett til navnet Banksy.
Det vil imidlertid neppe noen gang gå så langt at Banksy håndhever egen opphavsrett. Opphavsrett er jo som kjent for tapere.™
Advokatfirmaet SANDS, hvor Kaja Skille Hestnes er ansatt, representerer Pest Control Office. Kaja har ikke bidratt til dette innlegget.