Oslo tingrett avsa 29. september 2023 dom (TOSL-2023-24425) i en interessant sak om åndsverkloven § 8, nærmere bestemt om grensen mellom «skapende åndsinnsats» og «litterær fødselshjelp» samt det såkalte udelelighetskriteriet. Saken gjaldt om saksøktes bok «De ukjente krigsheltene – fra Milorg-lederen Ahlert Horns dagbok 1941-1944», gjorde inngrep i saksøkers påståtte opphavsrettigheter til et bokutkast som partene (samt en tredje person C) hadde samarbeidet om i forbindelse med et urealisert bokprosjekt. Saksøker hadde i lang tid samlet materiale om andre verdenskrig og ønsket å skrive og utgi en bok om sine foreldres krigsinnsats. Han og C innledet etter hvert et samarbeid om å utgi en bok om motstandskampen i Drammensområdet under krigen. Etter forslag fra forlaget H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS, engasjerte saksøker og C i 2016 saksøkte, som er en profesjonell forfatter, for å bistå med å strukturere og omskrive saksøker og Cs foreløpige manus for å gjøre det aktuelt for utgivelse.
Partene samarbeidet frem til sommeren 2018 da saksøkte heller ønsket å skrive om en annen del av motstandskampen i drammensområdet, etter funnet av dagboken til den lokale Milorg-lederen Ahlert Horn, og trådte derfor ut av samarbeidet. Dette arbeidet resulterte i boken som var gjenstand for søksmålet, og hvor saksøker hadde nedlagt krav om vederlag og erstatning for opphavsrettsinngrep, samt at boken ble fjernet fra handelen. Det ble i den forbindelse gjort gjeldende av saksøker at saksøktes bok ikke var et nytt og selvstendig verk som er løsrevet fra bokutkastet fra partenes samarbeidsprosjekt, men er derimot en direkte videreføring av dette, bare i en annen form.
All den tid saksøkers det var en forutsetning for at saksøkers krav skulle kunne føre frem at saksøker selv hadde opphavsrettigheter i bokutkastet som partene hadde samarbeidet om, drøftet retten først om dette utkastet utgjorde et fellesverk etter åndsverkloven § 8. Det var enighet mellom partene om at dette utkastet som bestod av en disposisjon og utkast til fire kapitler, hadde opphavsrettslig vern, og at saksøkte hadde opphavsrett til utkastet.
Retten la til grunn at arbeidsfordelingen mellom partene var slik at det var saksøkte som sto for disponeringen og skrivingen, mens saksøker og C oversendte materiale og kom med faktiske innspill til tekstforslag fra saksøkte, men uten at saksøker med dette var med på å prege utkastets litterære uttrykk. Det ble, med henvisning til side 156 i Rognstad, Opphavsrett (2. utgave), lagt til grunn at slik bistand ikke innebar en «skapende åndsinnsats» som kunne kvalifisere til opphavsrett.
Saksøker hadde imidlertid også bidratt med et utkast til det som etter hvert skulle bli et eget kapittel i manusutkastet, og hvor retten ikke utelukket at saksøker kunne ha opphavsrett, selv om utkastet ble omskrevet og kortet ned i betydelig grad av saksøkte. Retten tok imidlertid ikke stilling til dette spørsmålet, da den uansett mente at dette kapittelet kunne skilles ut fra resten av bokutkastet uten å forstyrre den indre sammenhengen i historien, og at den utskilte og den gjenstående del av verket lar seg utnytte på en fornuftig måte alene.
Vincent Tsang
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar