Borgarting lagmannsrett avsa 9. juli 2023 avgjørelse i saken mellom Rottefella AS/Madshus AS og Amer Sports Holding GmbH m.fl. (22-159367ASD-BORG/01). Saken gjaldt både gyldigheten av og inngrep i Madshus’ og Rottefellas patenter, og spørsmål om inngrep i Rottefellas varemerke MOVER. Lagmannsretten kom i likhet med tingretten til at Rottefellas patenter var gyldige, og at Amer sports skibinding gjorde inngrep i disse. Videre ble Atomics varemerke MOVER kjent ugyldig, på bakgrunn av merkets beskrivende karakter. Avgjørelsen skiller seg mest fra tingrettens avgjørelse når det gjelder selve erstatningsutmålingen. Rottefella ble tilkjent 9 250 000 kroner i erstatning, sammenlignet med 25 850 000 kroner i tingretten.
 |
| Rottefella AS er en norsk skiutstyrsprodusent med hovedkontor på Lier (kilde: Patentstyret) |
Lagmannsrettens avgjørelse
De overordnede patentrettslige problemstillingene i ankesaken var om:
- Madshus patent NO/EP 2 624 924 (tannhjulspatentet), lisensiert eksklusivt til Rottefella, og
- Rottefellas patent NO 342 264 (skinnepatentet) var gyldige etter patentloven § 2Amer Sports flyttbare bindingssystem «Shift-In» gjorde inngrep i tannhjulspatentet og skinnepatentet etter patentloven §§ 3 og 39.
For tingretten var det også spørsmål om Rottefellas flyttbare skibindinger gjorde inngrep i Amer Sports/Salomons patenter NO/EP 1 958 678 (låsepinnepatentet) og NO/EP 2 090 338 (monteringspatentet) etter patentlovens § 3 (og tilhørende motkrav fra Rottefella om ugyldighet av disse patentene etter patentloven § 2), men disse ble ikke anket.
Amer Sports opprettholdt derimot at Rottefella gjorde inngrep i Atomics varemerke MOVER. Rottefella motsatte seg dette og viste på sin side til at Amer Sports varemerke MOVER måtte kjennes ugyldig. I tillegg var det også noen anførsler knyttet til sakens prosessuelle sider for de spesielt interesserte der Rottefella og Madshus ble nektet å utvide påstanden rett før ankeforhandlingen i form av hva som utgjør inngrepsgjenstanden i saken (Shift-In vs andre produkter fra saksøkte).
 |
| Illustrasjon oppfinnelsen i Rottefellasflyttbare bindingsom beskrevet i tannhjulpatentet (kilde: Borgarting lagmannsrett) |
Videre kom lagmannsretten til at tannhjulpatentet innfridde kravet til både nyhet og oppfinnelseshøyde, og at det derfor var gyldig. Oppfinnelsen beskrevet i tannhjulpatentet kunne ikke utledes direkte og utvetydig fra et tidligere patent knyttet til alpinbindinger, og var heller ikke nærliggende for fagpersonen med utgangspunkt i et patent for en langrennsbinding der løperen må ta av seg skiene for å justere den.
På grunn av den vide forståelsen av «cogwheel» kom lagmannsretten til at Amers Shift-in binding utgjorde et inngrep i tannhjulpatentet. For å konstatere et inngrep, så må alle trekkene i patentkravet gjenfinnes i inngrepsgjenstanden. Shift-in bindingens spiralskive utgjorde etter lagmannsrettens syn et tannhjul, og var derfor omfattet av tannhjulpatentets patentkrav. Rottefella og Madshus fikk dermed medhold i at Amer Sports binding «Shift-In» gjorde inngrep i tannhjulpatentet.
 |
| Illustrasjon av oppfinnelsen i skinnepatentet (Kilde: Borgarting lagmannsrett) |
Amer Sports anførte at skinnepatentet mangler nyhet i forhold til Salomons produkt Smartrak med telemarksadapter, som ble lansert i 2008/2009, og at skinnepatentet derfor måtte kjennes ugyldig. Denne anførselen førte imidlertid ikke frem, siden Smartrak ikke kan brukes på langrennsski. Dette skyldes at brukerens sko bare holdes av ett holdeelement ved langrenn, og ikke to slik som ved telemark. Fischer/Rossignol sin Turnamic- binding var heller ikke til hinder for at nyhetskravet var oppfylt.
Vurderingen av oppfinnelseshøyde ble gjort med utgangspunkt i Turnamic-bindingen til langrennsski, som lagmannsretten mente var det nærmeste motholdet til skinnepatentet. Liming av skinnen, som var løsningen i Turnamic-bindingen, er etter rettens oppfatning noe annet enn en låsemekanisme som kan åpnes og låses igjen slik som i Rottefella-bindingen. Skinnepatentet oppfylte derfor også kravet til oppfinnelseshøyde.
Ved spørsmålet om patentinngrep i skinnepatentet kom lagmannsretten til at skinnen i Shift-in-bindingen også har låseanordninger, som muliggjør en reversibel innfesting av skinnen til monteringsplaten. Det ble dermed konstatert patentinngrep i skinnepatentet, tilsvarende som i tingretten.
I varemerkespørsmålet kom retten på lik linje med tingretten til at Rottefellas bruk av MOVE ikke utgjorde noe varemerkeinngrep fordi Amer Sports varemerke MOVER var ugyldig, men på et annet grunnlag enn tingretten. Flere vil kanskje huske at tingretten kjente dette merket ugyldig som følge av at de anså det registrert i ond tro, noe et av disse immaterialrettstrollene tidligere har uttalt seg kritisk til. Lagmannsretten foretok på sin side en alminnelig vurdering av om MOVER var beskrivende og hadde det nødvendige særpreg til å fungere som varemerke.
Lagmannsretten mente at ordmerket MOVER beskrev noe som beveger seg eller setter noe i bevegelse. Til tross for at varene omfattet av MOVER ikke er selvdrevne og at det er løperen som flytter bindingen, kom lagmannsretten til at ordet MOVER i varemerkerettslig forstand er beskrivende for de vareslag merket er registrert for. Skiene og skibindingene vil bevege seg med skiløperen, og varene er nødvendige for løperens bevegelser. Det forelå dermed ikke noe gyldig registrert varemerke for Rottefellas MOVE å gjøre inngrep i.
Som følge av dette ble Amer Sports ilagt forbud mot å gjenta handlingen, og et pålegg om å tilbakekalle «Shift-In»-bindingene. Videre tilkjente retten Rottefella erstatning for tapt og fremtidig salg etter patentloven § 58, og markedsforstyrrelser på 9 250 000 kr, samt en dobbel lisensavgift til Madshus på 192 000 kr. Dette er et betydelig lavere beløp enn det som følger av tingrettens dom, der erstatningssummen var nærmere 26 millioner kr.
Lagmannsretten påpeker innledningsvis at det er rettighetshaveren (Rottefella/Madshus) som må sannsynliggjøre sitt tap. Etter lagmannsrettens oppfatning blir det derfor feil når tingretten har lagt til grunn at det er skadevolder (Amer Sports) som har bevisbyrden for «den usikkerheten som knytter seg til det alternative hendelsesforløpet» ved Rottefella sin beskrivelse at markedsutviklingen dersom patentinngrepet ikke hadde skjedd (se tingrettens dom s. 45 flg.). Denne omvendte bevisbyrden blir først aktuell dersom Rottefella har sannsynliggjort sitt tap.
Ved nedsettingen av kompensasjonen legger lagmannsretten vekt på en rekke ulike forhold. Forskjellen mellom tingretten og lagmannsretten er størst tilknyttet utmålingen av erstatning for fremtidig salg, der lagmannsretten kom til en sum på 7 500 000 kr, sammenlignet med tingrettens 25 000 000 kr. Det avgjørende her var at lagmannsretten mente Rottefella ikke kunne sannsynliggjøre noe større tap som følge av at de på grunn av sin monopolposisjon (ved forbud mot Shift-In) kan ta en høyere pris for sine MOVE-bindinger. Her er lagmannsretten uenig med tingretten, hvor sistnevnte mente at et slikt prishopp ville være vanskelig for Rottefella på grunn av liten forståelse for dette hos forbrukerne, samt at den endrede markedssituasjonen med prisøkninger også tilsa et høyere erstatningsbeløp. Lagmannsretten mente også at Rottefellas forventede økning i antall solgte bindinger i årene fremover er for optimistisk.
Sist fremsatte Amer Sports et krav om forsinkelsesrenter på tilbakebetalingskravet ettersom de i september 2022 hadde gjort opp Rottefella og Madshus’ krav på kompensasjon og dekning av sakskostnader etter tingrettens dom (i påvente av ankesaken). Som følge av at lagmannsretten tilkjente Rottefella/Madshus en langt lavere erstatning enn tingretten var partene uenige om vilkårene i forsinkelsesrenteloven § 2 var oppfylt. Amer Sports mente det ikke var et vilkår at kravet måtte være uomstridt eller klarlagt for kunne kreve betaling av slike forsinkelsesrenter. Lagmannsretten var enig i Amer Sports forståelse, og kom til at Madshus og Rottefella måtte betale forsinkelsesrenter av 16 600 000 kr og 8 000 kr fra oppgjør.
Immaterialrettstrollets betraktninger
Den patentrettslige delen av avgjørelsen fra Borgarting lagmannsrett er etter disse immaterialrettstrollenes syn av mer faktisk karakter, og inneholder få om noen avklaringer på materielle spørsmål knyttet til gyldighet og inngrep. Selv om det foreløpig ikke er kjent om avgjørelsen vil bli anket til Høyesterett (ankefristen ikke utløpt pga. rettsferie) tror disse immaterialrettstrollene at det eventuelt er spørsmålene knyttet til vederlag og erstatning som vil være mest interessante for Høyesterett å se på.
Disse immaterialrettstrollene er også mer enige med lagmannsrettens i deres tilnærming til varemerkespørsmålet, og konklusjonen om at Amer Sports varemerke MOVER (i likhet med MOVE) mangler det nødvendige særpreg for å kunne fungere som varemerke for flyttbare skibindinger. Dette fordi begge betegnelsene angir bindingens hovedfunksjon, nettopp at de kan justeres og flyttes på skien.
Saken reiser også en noe bortgjemt, men praktisk og prinsipiell problemstilling om forsinkelsesrenter som et av trollets øvrige hoder, Vincent Tsang, har funnet såpass spennende i sommer at han har ønsket å skyte inn noen betraktninger fra sidelinjen (strandstolen):
"Spørsmålet er behandlet i dommens punkt 9 og gjelder anførselen fra ankemotpartens side om at det ikke skal svares forsinkelsesrenter på tilbakebetalingskravet fra ankende part, all den tid ankende part har betalt i henhold til tingrettens dom, og det ikke vil foreligge et forfalt krav i forsinkelsesloven § 2 sin forstand før lagmannsretten eventuelt tilsidesetter denne dommen.
Det må innledningsvis understrekes at forsinkelsesrenter ligger litt utenfor dette trollets faglige komfortsone, men at jeg likevel synes at problemstillingen er såpass interessant at den fortjener en plass i sollyset. Jeg tillater meg derfor å trolle litt forsiktig rundt problemstillingen med utgangspunkt i rettskildene det vises til i lagmannsrettens dom, uten at dette på noen som helst måte skal tas til inntekt for meninger om hva som vil være den rette løsningen på forsinkelsesrentespørsmålet.
Lagmannsretten viser til Hagstrøm, Obligasjonsrett 3. utgave, side 625-626 som igjen viser til en uttalelse i side 54 i NOU 1974:54, som lagmannsretten anvender direkte på det aktuelle forsinkelsesrentespørsmålet. Slik dette trollet leser den aktuelle uttalelsen i Hagstrøm og forarbeidene så tar disse imidlertid kun uttrykkelig stilling til uklarhet rundt omstridte krav før disse er bragt inn for domstolene, og da særlig de tilfeller der debitor har «skutt oppgjøret ut til en domstolsfastsettelse av kravet». Saken som ble behandlet av lagmannsretten dreier seg ikke om et slikt tilfelle, men snarere om en situasjon der partene har innrettet seg etter en tingrettsdom, men hvor lagmannsretten siden er kommet til et annet resultat. Spørsmålet om dette er to situasjoner som uten videre kan likebehandles er ikke nødvendigvis opplagt for dette trollet da krav som er fastslått i en tingrettsdom, selv om denne ikke er rettskraftig, skiller seg noe fra utenomrettslige omstridte krav. Førstnevnte er blant annet gjenstand for tvangsfullbyrdelse etter tvangsloven § 4-12, hvor det heter i annet ledd:
«Lyder en dom på betaling av penger, kan utlegg begjæres når oppfyllelsesfristen er oversittet, selv om dommen ikke er rettskraftig. Dersom saksøkte stiller sikkerhet, kan utlegg likevel ikke begjæres før dommen er rettskraftig.»
Det heter videre på side 54 i NOU 1974:54 at løsningen som foreslås bygger på «hensyn som gjør seg gjeldende på skadelidtes side, først og fremst den betryggelse for reell tapsdekning som ligger i at det kan beregnes renter av kravet». Det har siden 1974 skjedd en betydelig utvikling hva gjelder adgangen til reell dekning for rentetap utenom forsinkelsesrenter, særlig i Rt. 2002 s. 71 hvor Høyesterett blant annet la vekt på en:
«allmen oppfatning -også utenfor kommersielle forhold- at rådighet over penger og annen likviditet har en pris, og at det derfor i økende grad både kreves renter av pengefordringer, og erkjennes at renter må betales».
 |
| Thomas Aquinas hadde nok vært enda stoltere enn her om han hadde visst han ville bli sitert av IP-trollet over 700 år senere (Carlo Crivelli, i det fri) |
Skrevet av Frida Takle (studenttroll) og Julius Berg Kaasin (med bidrag fra Vincent Tsang)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar