TOSL-2023-10693: Kreditering av fotograf

Den 23. juni 2023 avsa Oslo tingrett dom i en sak (TOSL-2023-10693) som gjaldt diverse spørsmål knyttet til saksøkers, K19 Food, manglende kreditering av saksøkte, fotograf Maria Remøy, ved at hun ikke ble tagget ved publiseringen av hennes bilder på Instagram. Blant annet ble det vurdert om «god skikk» etter åndsverkloven § 5 første ledd tilsier at fotografens navn skal framgå hver gang markedsføringsmateriell som inneholder foto vises fram på Instagram. Ifølge dommen, ble spørsmålet i liten grad belyst av partene under rettsmøtet, slik at retten i det vesentligste måtte vurdere spørsmålet på selvstendig grunnlag. Retten kom frem til at manglende angivelse ved publisering på Instagram ikke var i strid med «god skikk» og fremholdt at:

«Det er imidlertid vel kjent at mye markedsføringsmateriell – for eksempel fysiske og digitale reklameplakater – ikke inneholder opplysninger (på selve reklamen) om hvem som er fotograf. På tilsvarende måte inneholder en radioreklame med musikk/vignett normalt ikke opplysninger om hvem som har komponert/produsert musikken. En hovedregel om at ulike opphaveres navn skal framgå hver gang en reklame spilles av eller vises fram, vil kunne vanskeliggjøre formålet med markedsføringen som normalt er å få fram et enkelt budskap. Etter rettens syn kan vurderingsnormen «slik god skikk tilsier» derfor ikke forstås slik at fotografens navn skal framgå hver gang markedsføringsmateriell som inneholder foto vises fram. For sak innebærer dette at den manglende navngivelsen av Visuella/Remøy ved bruken av bilder i ulike innlegg på Instagram ikke kan anses som et brudd på retten til navngivelse etter åndsverkloven § 5.»

Selv om dette trollet i og for seg deler rettens syn på viktigheten av enkle markedsføringsbudskap, og hvordan dette gjør seg gjeldende for de «tradisjonelle» mediene som fremholdes av retten, så er trollet usikker på hvilken overføringsverdi dette har for innlegg på sosiale medier, slik som Instagram. Her vil en hashtag normalt kunne inntas i kommentarfeltet til et innlegg, uten at dette vil forstyrre helheten eller budskapet i innlegget i nevneverdig grad. Det var imidlertid klart at manglende tagging av saksøkte var i strid med partenes avtale, slik at saksøker måtte betale økonomisk kompensasjon til saksøkte. Siden retten hadde kommet frem til at åndsverkloven § 5 ikke kom til anvendelse, ble kompensasjonen ikke utmålt etter åndsverkloven § 81, men etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Om den konkrete utmålingen uttalte retten at:

«Det beste grunnlaget retten har for å fastsette verdien av å bli tagget/kreditert på sosiale medier, er Remøys egne opplysninger om hvordan hun har priset tilbud med og uten denne betingelsen overfor andre kunder. Remøy opplyste i retten at hun tidligere har hatt én kunde som ikke ønsket å forplikte seg til å kreditere/navngi Visuella i sin markedsføring. Kunden måtte betale dobbelt pris for å kjøpe bildene uten denne krediteringsklausulen. Sett i lys av at Visuella var en nyetablert bedrift, er det etter rettens syn ikke unaturlig at Remøy kan ha ansett verdien av å bli kreditert/tagget i sosiale medier like høy som prisen på bildene hun tilbød. Dersom tilsvarende prinsipp om dobling av kontraktsbeløpet anvendes på vår sak, vil verdien for Remøy av å bli kreditert/tagget ved markedsføringen av Happy Elefant ha vært på rundt 10 – 12 500 kroner.

Alle forhold tatt i betraktning mener retten at en erstatning på 12 500 kroner framstår som en riktig kompensasjon for kontraktsbruddet.»

Det utmålte vederlaget synes i det vesentligste å samsvare med det som ville ha blitt resultatet etter åndsverkloven § 81 første ledd bokstav b, men kunne også utgjort et rimelig vederlag etter bokstav a. Hadde derimot saksøkers manglende tagging blitt ansett for å være i strid med navneangivelsesretten i § 5, så hadde det åpnet for dobbelt rimelig vederlag etter § 81 annet ledd.

Vincent Tsang

Oslo tingrett: TV2s visning av høydepunkter fra Premier League delvis omfattet av nyhetsunntaket

I dom av 17. februar 2023 kom Oslo tingrett til at TV2s visning av høydepunkter fra fotballkamper i engelsk Premier League var delvis omfattet av nyhetsunntaket i åndsverkloven § 22 (4). Viaplay hadde saksøkt TV2 for brudd på deres senderettigheter til Premier League etter at TV2 hadde vist høydepunkter fra ligaen. Retten kom til at visning av kun noen av disse høydepunktene var i strid med nyhetsunntaket og frikjente derfor delvis TV2. TV2 ble også dømt for å urettmessig gjøre samtlige utdrag tilgjengelig på nett.

Kilde: Patentstyret (Viaplays varemerkereg.
nr. 1539474)

Den oppmerksomme leser vil antakelig huske at saker om fotballrettigheter og nyhetsunntaket (også kjent som «nyhetsretten») ikke er noe nytt fenomen (se bl.a. her og her, en av de undertegnede er for øvrig passe fornøyd med antagelsene i sistnevnte artikkel). Hva er vel bedre enn fotball og IP i skjønn forening?

Viaplay overtok før forrige sesong rettighetene til Premier League fra TV2 som hadde sittet på disse i lang tid. Disse rettighetene er de klart dyreste på det norske markedet, noe som antakelig ikke er helt irrelevant for hvorfor det kom til sak.

Signalretten er regelen om eneretten til å råde over egne sendinger, og gjelder uavhengig av om innholdet i sendingen beskyttes av opphavsrettslig vern. Dette følger av åndsverksloven § 22 første ledd. Se også nærmere omtale av signalretten i omtalen saken mellom Viaplay og VGTV.

Det foreligger likevel unntak fra signalretten som gjelder begivenheter av stor interesse for allmennheten. Dette unntaket følger av AMT-direktivet, som er gjennomført i åvl. § 22 fjerde ledd.

Hovedspørsmålet i saken var dermed om TV2s visning av høydepunkter var innenfor nyhetsunntaket ettersom det gjaldt «begivenheter av stor interesse for allmenheten». Kampene det gjaldt inkluderte minst et av «topplagene» Manchester United, Liverpool, Chelsea, Tottenham, Manchester City (hvor Erling Braut Haaland er den store stjernen) og Arsenal (hvor Martin Ødegaard er lagkaptein og stor stjerne). Alle disse lagene har en relativt stor fanskare her på berget.

Overordnet kom tingretten til at TV 2s utsendelse av utdrag fra fire kamper som involverte Arsenals og Manchester Citys var rettmessig etter nyhetsunntaket «som følge av Ødegaards og Braut Haalands viktige og oppsiktsvekkende kampbidrag». Når det gjaldt utdragene fra de øvrige syv kampene, samt tilgjengeliggjøringen av kamputdragene fra samtlige kamper gjennom videovinduer på nettstedet TV2.no, ble dette ikke ansett å være dekket av nyhetsunntaket.

I den nærmere redegjørelsen tok retten utgangspunkt i ATM-direktivets fortale og formålet om å legge til rette for en mangfoldig og variert nyhetsproduksjon og å sikre ytrings- og informasjonsfrihet. Hensynet til ytrings- og informasjonsfrihet følger også av åndsverklovens formålsbestemmelse i § 1 bokstav b. Retten la til grunn at det må foretas en avveining av hensynet til eneretten på den ene siden og hensynet til nyhetsunntaket på den andre siden.

Ved vurderingen av om sendingene utgjorde en «begivenhet av stor interesse for allmennheten», jf. åvl. § 22 fjerde ledd, så retten til VGTV-dommen om at domstolen kan prøve spørsmålet fullt ut. Tingretten la til grunn at allmennhetens interesse i lys av AMT-direktivet må forstås slik at allmennhetens interesse er en «ikke-økonomisk størrelse som både avviker fra fjernsynspublikummet betalingsvilje og senderettighetenes omsetningsverdi».  

Ved vurderingen av om vilkårene for nyhetsunntaket var oppfylt, var det første spørsmålet for retten om kamputdragene utgjorde en stor interesse for allmennheten, og deretter om kamputdragene var «lenger enn det nyhetsformålet tilsier».

Tingretten så videre på den norske allmennhets interesse for Premier League, og særlig på bidragene fra Ødegaard og Haaland for henholdsvis Arsenal og Manchester City forrige sesong hvor lagene lenge kjempet om tittelen. Det ble her gjort et poeng av at disse spillerne i annen dom fra Oslo tingrett fra oktober 2022 om bruk av bilder i markedsføring (omtalt her, anket) ble omtalt som «to nasjonalskatter i fotballsko» og deres bidrag for sine respektive lag i tittelkampen.

Ved den konkrete vurderingen av de ulike kampene kom retten til at de Arsenal- og Manchester City-kampene hvor Ødegaard og Haaland hadde bidratt med «viktige og oppsiktsvekkende bidrag», f.eks. i form av scoringer, var av stor allmenn interesse. Dette gjaldt kampene Bournemouth – Arsenal (2 mål av Ødegaard), Newcastle – Manchester City (Haaland 1 mål), Manchester City – Crystal Palace (Haaland 3 mål), Arsenal – Fulham (Ødegaard 1 mål). Utdragene fra disse kampene var heller ikke lenger enn det som måtte anses tillat, og retten kom derfor til at utdragene fra disse kampene var dekket av nyhetsunntaket i åvl. § 22.

Andre utdrag fra Arsenals, Citys og de øvrige aktuelle kamper ble imidlertid ikke ansett dekket av nyhetsunntaket, til tross for at Haaland og Ødegaard spilte dem. Eksempelvis gjaldt dette utdrag fra første serierunde der Ødegaard var lagkaptein for første gang, og Haaland hadde en målgivende pasning.

Endelig var spørsmålet for tingretten om tilgjengeliggjøring av kamputdrag på TV2.no var i strid med åvl. § 22 fjerde ledd siste punktum. Dette gjaldt TV2.no som publiserte klikkbare videovinduer i redaksjonelle artikler, hvor hele utdraget var tilgjengeliggjort for leseren i en kortere tidsperiode.

Retten foretok en tolkning av bestemmelsens ordlyd i lys av AMT-direktivet art. 15 nr. 5 og fortalens avsnitt 57, og pekte særlig på at det avgjørende for saken ikke er forretningsmodellens lønnsomhet, men at bruken på TV2.no er en ny og annen forretningsmodell enn den Nyhetsunntaket og AMT-direktivet åpner for i lineære og "on demand" nyhetssendinger. På grunnlag av dette kom retten til kom til at slik bruk av kampbilder på nett falt utenfor nyhetsunntaket, også for de kampene hvor sending av utdragene ble ansett dekket.

Avgjørelsen er anket.

Immaterialrettstrollets betraktninger

Avgjørelsen fra Oslo tingrett inneholder flere interessante prinsipielle grensedragninger om omfanget av nyhetsunntaket. Samtidig er disse immaterialrettstrollene noe overrasket over at TV2 mente at samtlige kamper var dekket av nyhetsunntaket, noe de etter vår oppfatning ganske klart ikke er. Selv om engelsk fotball er svært populært blant nordmenn, ville det langt på vei medført at enhver kamp av noenlunde størrelse i ligaen ville vært av stor interesse for allmennheten. Dette ville etter vårt syn ikke vært i tråd med AMT-direktivet og innebære en betydelig utvidelse av nyhetsunntaket (sorry alle fans av Liverpool, United, Tottenham og Chelsea!).

Når det er sagt gir avgjørelsen nyttig veiledning om nyhetsunntaket på sportsrettigheter som det kanskje mest verdifulle kommersielle området for medieaktørene. Det kan derfor godt tenkes at TV2 uansett ønsket en klargjøring av disse grensene for å kunne utnytte handlingsrommet nyhetsunntaket oppstiller mest mulig.

EUs felles patentsystem og Unified Patent Court (UPC) har startet opp!

1. juni 2023 markerte en historisk dag innen europeisk patentrett med oppstarten av Unified Patent Court (UPC). Etableringen av EUs felles patentsystem er en av de største endringene i europeisk patentrett på flere tiår ved å etablere en felles tilnærming til patentbeskyttelse og håndhevelse på tvers av medlemstatene i EU. IP-trollet benytter derfor anledningen til å gi en introduksjon til UPC og EUs enhetspatent (Unitary Patent), med lenker til noen nyttige sider for videre lesning.

Siden Norge ikke er medlem av EU, kan Norge ikke bli en del av UPC-systemet, jf. EU-domstolens Uttalelse 1/09. Etableringen av UPC og enhetspatentet har likevel stor betydning også her til lands sett hen til det betydelige antallet norske bedrifter som søker patentbeskyttelse i andre europeiske land og at en del patenttvister går parallelt i ulike land.  

Norske patentrådgivere som er kvalifisert som European Patent Attorney (EPA) og har European Patent Litigation Certificate (EPLC) kan representere klienter i saker for UPC. I en overgangsperiode vil det også gjelde noen særlige regler som utvider kretsen av personer som kan representere klienter for UPC. Merk at i motsetning til advokater med bevilgning i en av UPCs medlemsstater, vil advokater med norsk bevilgning derimot ikke kunne representere klienter i saker for UPC.

Unified Patent Court (UPC)

Unitary Patent Court (UPC) er en felles patentdomstol åpen for medlemsstatene i EU. Status er at UPC har trådt i kraft i 17 av EUs medlemsstater. I etterkant av Brexit er det verdt å merke seg at Storbritannia står utenfor UPC-systemet, noe som medførte at de opprinnelige planene om å legge deler av domstolens virksomhet til London måtte endres før oppstarten.

Kart over medlemsstatene tilsluttet UPC. Kilde: UPC's nettsider (https://www.unified-patent-court.org/en/organisation/upc-member-states)

UPC avgjør saker om inngrep i og gyldigheten av de nye enhetspatentene (se nedenfor). Videre har domstolen myndighet i saker om tradisjonelle europeiske patenter (EP-patenter), forutsatt at patentet ikke er meldt ut av UPC-ordningen (såkalt "opt-out"). I en overgangsperiode vil tradisjonelle europeiske patenter være underlagt myndigheten til både UPC og nasjonale domstoler, slik at den som reiser søksmålet kan velge hvilken domstol man vil bringe saken inn for (forutsatt at EP-patentet ikke er meldt ut av UPC-ordningen). Saker som inngrep i og gyldigheten av de nye enhetspatentene vil derimot i utgangspunktet kun være underlagt UPC.

En avgjørelse fra UPC vil gjelde for alle medlemsstatene i ordningen. Med andre ord vil det være mulig å gå til et søksmål for å håndheve patentet i alle medlemsstatene på en gang. Motsatt vil en avgjørelse om at patentet er ugyldig få virkning for alle medlemsstatene.

UPC består av en førsteinstansdomstol og en ankedomstol. Førsteinstansdomstolen holder til i Paris, med avdeling i München og flere lokale og regionale avdelinger. Blant annet er det en regional avdeling i Stockholm og en lokal avdeling i København. Ankedomstolen holder til i Luxembourg. Lovtolkingsspørsmål kan prøves av EU-domstolen. En oversikt over alle lokasjonene finnes på domstolens nettsider.

Illustrasjon av domstolstrukturen for UPC. Kilde: UPC's nettsider (https://www.unified-patent-court.org/en/court/presentation)

Reglene for UPC følger av Agreement on a Unified Patent Court (UPCA). Det er i tillegg gitt detaljerte prosessuelle regler; se oversikt på domstolens nettsider.

Om ikrafttredelsen av regelverket for UPC, som har vært gjenstand for noen omveier, se også IP-trollets innlegg 21. januar 2022.

Det europeiske patentverket (EPO) har publisert nyttig informasjon om UPC på sine nettsider. Mer informasjon om UPC og siste nytt om oppstarten finnes for øvrig på domstolens nettsider.

Enhetspatent (Unitary Patents)

Enhetspatentet er et europeisk patent med uniform virkning ("unitary effect") i de land som er tilsluttet EUs felles patentsystem. Enhetspatent bygger på det eksisterende systemet for europeiske patenter etter Den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC). Til forskjell fra enhetspatentet, har imidlertid ikke europeiske patenter uniform beskyttelse i medlemsstatene tilsluttet EPC.

Den som søker om og får meddelt europeisk patent, kan fra og med 1. juni 2023 få et enhetspatent basert på den europeiske patentsøknaden. Søknadsprosessen forblir den sammen, med visse ytterligere steg og vilkår for å få meddelt enhetspatent. Et vilkår for å få meddelt enhetspatent er at kravsettet er identisk for alle statene tilsluttet EUs felles patentsystem. Videre må hele patentet oversettes til engelsk og et annet offisielt EU-språk.

Uniform virkning betyr at dersom patentet oppheves, vil det oppheves med virkning for alle medlemsstatene. Videre betyr det at patentet gir lik enerett i alle medlemsstatene, jf. Agreement on a Unified Patent Court (UPCA) artikkel 4 og 5. Det innebærer også at et enhetspatent kun kan overføres med virkning for alle medlemsstatene samlet (men, det kan gis lisens for kun deler av territoriet).

Reglene for enhetspatenter følger av Forordning nr. 1257/2012  on the EU Unitary Patent Regulation og Forordning nr. 1260/2012 on the EU Unitary Patent Translation Regulation.

EPO har utarbeidet en "Unitary Patent Guide" som gir en nærmere beskrivelse av regelverket og systemet for enhetspatenter; https://www.epo.org/applying/european/unitary/unitary-patent/unitary-patent-guide.html. 

EPO har også publisert en video av åpningsseremonien for EUs felles patentsystem 1. juni 2023, for de som vil få med seg den historiske hendelsen i reprise.