Det aktuelle patentet hadde blitt opphevet av Patentstyret 7. april 2016, fordi oppfinnelsen ikke ble ansett å inneha nyhet. Neurim påklaget vedtaket til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) [KFIR-2016-80-1], men fikk ikke medhold. Neurim brakte deretter klagevedtaket inn for rettslig overprøving ved Oslo tingrett, som i dom 24. oktober 2018 satte vedtaket til side som ugyldig. Etter fornyet behandling i KFIR ble patentet under dissens opprettholdt i endret form [KFIR-2016-80-2]
Den europeiske patentmyndigheten (EPO) hadde også meddelt patent på den samme oppfinnelsen, og High Court of Justice i England og Wales hadde opprettholdt et parallelt europeisk patent.
Fra flertallets vurdering
Særlig flertallets vurdering av forsvarligheten av lagmannsrettens behandling er interessant. Som fremholdt i Rt-2015-506 avsnitt 17, vil man ved denne vurderingen blant annet legge vekt på sakens betydning for ankende part, om saken reiser prinsipielle spørsmål, om faktum er omtvistet, og – i så fall – hvilke muligheter lagmannsretten har til å foreta en rettssikker, selvstendig bevisbedømmelse uten ytterligere forhandlinger. Om disse vurderingene heter det blant annet i flertallets votum (avsnitt 35 til 37):
«Etter flertallets syn er ikke spørsmålet om oppfinnelseshøyde i saken her så utpreget teknisk at det ikke vil kunne vurderes forsvarlig uten bistand fra fagkyndige meddommere eller sakkyndige vitner. Lagmannsretten har videre hatt en klar og entydig tingrettsdom å forholde seg til. Den har dessuten hatt tilgang til saksdokumentene fra tingretten og dermed til de skriftlige erklæringene fra de to sakkyndige vitnene. Riktignok har ikke lagmannsretten hatt mulighet til høre og spørre ut vitnene. Slik flertallet ser det, er det imidlertid ikke noe ved saken og dens rettslige spørsmål som gjorde umiddelbar bevisførsel strengt nødvendig.
Flertallet legger også en viss vekt på at spørsmålet om patentets gyldighet ikke reiser prinsipielle spørsmål. I vurderingen har det videre betydning at det ikke synes å være påberopt nye bevis i anken til lagmannsretten, og at det ikke ble bragt inn nye forhold som ikke var vurdert av tingretten. Saken har utvilsomt økonomisk betydning for Neurim, men patentet vil uansett utløpe om relativt kort tid – 12. august 2022.
Neurim har som nevnt fremhevet at Den europeiske patentmyndigheten (EPO) har meddelt patent på den samme oppfinnelsen, og at High Court of Justice i England og Wales har opprettholdt et parallelt europeisk patent. Dette innebærer imidlertid ikke at det var uforsvarlig å nekte anken fremmet. Det er ikke noe ekstraordinært i at avgjørelser i patentsaker spriker fra jurisdiksjon til jurisdiksjon. I den forbindelse nevner flertallet at patentet visstnok ikke er opprettholdt i Sverige.»
Noen umiddelbare tanker fra trollet
Uten å ha noen sterk mening om riktigheten av sakens utfall, er dette trollets umiddelbare reaksjon at heller ikke saken i Rt-1975-603 (Swingball), som gjaldt en hageleke bestående av en tennisball festet til en stang på en slik måte at ballen fritt kunne rotere rundt stangen, kunne karakteriseres som utpreget teknisk. Likevel la Høyesterett til grunn i denne saken at domstolene burde utvise tilbakeholdenhet med å overprøve patentmyndighetenes subsumsjon, et såkalt swingball-prinsipp som blant annet ble gjentatt i Rt-2008-1555. Nå skal det sies at styrken av swingball-prinsippet riktignok svekkes av at Patentstyret og KFIR kom til motsatte konklusjoner, og at KFIRs endelige avgjørelse ble fattet under dissens (noe som også påpekes av lagmannsretten). Etter dette trollets syn så kan imidlertid en slik forhistorie indikere at man her står overfor patentfaglige vurderinger som ikke nødvendigvis er kurante, og hvor det kan være rom for uenigheter selv hos fagmyndighetene. En ankenektelse i en slik situasjon, basert på en skriftlig saksbehandling uten tilgang til teknisk kompetanse i form av meddommere, vitner i så fall om betydelig selvtillit hos lagmannsretten, langt mer enn det som dette trollet er i besittelse av.
Swingball – utpreget teknisk?
Dette trollet merker seg også at ankeutvalget legger vekt på patentets korte gjenværende levetid, og at dette visstnok er et forhold som gjør det mindre betenkelig å nekte ankebehandling av en ugyldighetsdom. Det bør være en kjent sak for de fleste patentrettskyndige at en ugyldighetsdom ikke bare virker fremover i tid, men får virkning «fra den dag patentsøknaden ble inngitt», jf. patentloven § 52 siste ledd. En ugyldighetsdom på tampen av et patents levetid åpner derfor opp for det som kan bli relativt omfattende etteroppgjør som kan gå forholdsvis langt tilbake i tid, og er derfor ikke noe som man generelt bør ta lett på.
Når det gjelder ankeutvalgets uttalelse om at det ikke er «noe ekstraordinært i at avgjørelser i patentsaker spriker fra jurisdiksjon til jurisdiksjon» så er dette noe som dette trollet i og for seg kan si seg enig i. Samtidig så er dette trollet ikke helt sikker på om det vil være riktig å sette terskelen for tillatelse av ankebehandling såpass høyt at muntlig ankebehandling er forbeholdt de ekstraordinære sakene hvor den påankede dommen fremstår som en enslig svale i en skog av motstridende avgjørelser, eller om det ikke også bør være rom for saker der det er betydelig rom for ulike oppfatninger rundt subsumsjonen, og som derfor ikke fremstår som kurante, men kanskje snarere som vanskelige (selv om dette ikke skulle komme til uttrykk i tingrettens dom).
