Gulating lagmannsrett: Voss Gondols logoer krenker ikke Loen skylifts rettigheter etter markedsføringsloven

Gulating lagmannsrett avsa 23.9.21 dom i ankesak mellom Voss Gondol og Loen Skylift. I motsetning til Bergen tingrett kom lagmannsretten til at Voss Gondols logo hverken innebar en krenkelse av markedsføringsloven § 30 eller § 25. Voss Gondol ble derfor frifunnet.

Etter å ha lidt et knusende nederlag i tingretten, vant Voss Gondol frem i ankesaken mot Loen Skylift i Gulating lagmannsrett. Det var flere som hevet øyenbrynene da avgjørelsen fra Bergen tingrett ble kjent. (IP-trollet har hevet øyenbrynene her, her og her). Tingretten mente at Voss Gondols merker var en etterlikning av merkene til Loen Skylift, og at merkene så vel som markedsføringsmateriell måtte anses som en urimelig utnyttelse av Loen Skylifts kjennetegn, samt at Voss Gondol hadde opptrådt i strid med god forretningsskikk, jf. markedsføringsloven §§ 25 og 30. Loen Skylift ble tilkjent vederlag tilsvarende den vinningen som tingretten mente var oppnådd ved overtredelsen med kr 1.600.000,- Gulating lagmannsrett var ikke enig i at Voss Gondol hadde opptrådt i strid verken med markedsføringsloven §§ 25 eller 30, og ga den ankende part fullt medhold.

Innledningsvis viste lagmannsretten til at begge parters merker var varemerkeregistrert. I tillegg ble det fremhevet at Voss Gondol, som fikk registrert sine merker sist, hadde bedt om en forhåndsuttalelse fra Patentstyret. I denne forhåndsuttalelsen konkluderte Patentstyret med at merkene ikke var forvekselbare, og at Loen Skylifts eldre varemerkeregistrering ikke var til hinder for at Voss Gondol kunne få registrert sine merker. Lagmannsretten viste til at varemerkeregistreringene ikke binder domstolen, men skrev at Patentstyret besitter «erfaring og vesentlig spesialkompetanse», og når saker om forvekslingsfare føres for et særskilt verneting, mente lagmannsretten at retten «som utgangspunkt bør utvise stor varsomhet med å foreta en overprøving av Patentstyrets faglige vurdering». 

Etter å ha konkludert med at begge parters varemerker var lovlig registrert, gikk lagmannsretten over til å vurdere hvorvidt Voss Gondols merker var en ulovlig etterlikning av Loen Skylifts merker, og om det forelå forvekslingsfare etter markedsføringsloven § 30. Lagmannsretten viste til at det er stor geografisk avstand mellom gondolbanen til Voss Gondol og gondolbanen til Loen Skylift. Når stedsnavnene Loen og Voss fremgår enten av merkene selv eller ved annonsering der merkene vises, samtidig som den ene parten omtaler sin taubane som «gondol», mens den andre bruker benevnelsen «skylift», kunne ikke lagmannsretten se at det forså noen fare for forveksling. 

Loen Skylifts logoer	Voss Gondols logoer

 

Lagmannsretten kunne heller ikke se at Voss Gondol hadde snyltet på Loen Skylifts designprosess, og designeren til Voss Gondol ble trodd da han bedyret at merkene ikke ble utviklet med Skylifts kjennetegn som inspirasjon eller forbilde. Når merkene ikke var spesielt like, og Voss Gondol heller ikke hadde snyltet på Loen Skylifts innsats, hadde ikke Voss Gondol opptrådt i strid med god forretningsskikk, etter markedsføringsloven § 25.

Avgjørelsen fra lagmannsretten er etter mitt skjønn riktig. Det er vanskelig å se at det foreligger noen forvekslingsfare og etter det gjengitte fra dommen, er det ikke grunn til å innrømme Loen Skylift den ekstra beskyttelse markedsføringsloven nok kan gi. 

Der tingretten tok bemerkelsesverdig lett på Patentstyrets avgjørelse og forhåndsuttalelse, kan det likevel spørres om lagmannsretten ikke gikk for langt i den andre retningen. Det er utvilsomt riktig at Patentstyret besitter både erfaring og spesialkompetanse, men lagmannsretten trekker nok det hele for langt når de kommer til at retten «må utvise stor varsomhet med å foreta en overprøving av Patentstyrets faglige vurdering». Igjen kan det vises til at Høyesterett en rekke ganger har slått fast at domstolene ikke skal være tilbakeholdne med å overprøve Patentstyrets skjønn i kjennetegnssaker, sml. HR-2016-1993-A, avsnitt 40 med videre henvisninger. Det sentrale etter mitt skjønn, er ikke at Patentstyret hadde foretatt en vurdering, det sentrale er nok heller at Patentstyrets vurdering nok var både god og riktig.