Månedsoppsummering desember 2020

Foto: Timothy K. Hamilton – CC BY NC

2020 er over og det er tid for årets siste månedsoppsummering!

Norge har fått sin første "Retriever-sak" når DN gikk til sak mot nyhetstjenesten Retriever. Saken omhandlet blant annet Retrievers lenking til DNs artikler som lå åpent tilgjengelig på nett, sammendrag av DNs artikler som Retriever selv hadde fått utarbeidet, utarbeidelse av medieanalyserapporter og utbud av medieanlysetjenester.

 

DN påberopte seg før det første at sammendragene innebar inngrep i DNs opphavsrett til artiklene, for det andre at sammendragene innebar inngrep i DNs databaserettigheter, for det tredje at lagring og tilgjengeliggjøring av innhold som var distribuert til Retriever før mai 2017 var i strid med en eldre avtale, for det fjerde at Retrievers bruk av utdrag fra DNs artikler i diverse medieanalyserapporter innebar opphavsrettsinngrep og ikke kunne begrunnes i sitatretten og for det femte at Retrievers bruk av DNs bruk av ordmerke, logo og ordmerke innebar et varemerkeinngrep

 

DN nådde ikke frem med noen av disse grunnlagene. Tingretten fant derimot at Retrievers bruk av innhold relatert til DN var i strid med god markedsføringsskikk etter mfl.§ 25. Dette ble i hovedsak begrunnet i at Retrievers bruk av innholdet var i strid med bransjepraksis hvor man forutsatte at denne type bruk av andre mediers innhold forutsatte avtale. 

Mens vi venter på Borgartings avgjørelse om bruk av Bank Norwegians varemerke som betalt søkeord i Google AdWords utgjør en krenkelse av markedsføringsloven  som forventes på nyåret, har Oslo tingrett like godt konstatert at slik bruk i seg selv utgjør et varemerkeinngrep. (Saken er nærmere omtalt av Sebastian Stigar her. IP-trollet har tidligere omtalt tingrettsavgjørelsen og NKUs avgjørelse i Bank Norwegian-saken).

 

Norgesgjerdes kombinerte merke, reg. 285643

Kystgjerdet AS hadde kjøpt sine konkurrenters merker «Vindex» og «Norgesgjerde» som søkeord i Google AdWords. Dette var i enkelte tilfeller gjort slik at søkeordet fremgikk av annonseteksten (ved bruk av såkalt Dynamic Keyword Insertion), men i andre tilfeller slik at søkeordet ikke fremgikk av annonseteksten (Bank Norwegian-saken gjelder for øvrig bare den siste formen for bruk).

Det er vanskelig å komme unna at gjengivelse av et varemerke i selve annonseteksten innebærer «bruk» av dette varemerket, slik tingretten legger til grunn (se også den engelske avgjørelsen i Victoria Plumbing). Tingretten legger imidlertid tilsynelatende prinsipielt til grunn at sluttbrukers inntasting av merket som søkeord utgjør varemerkebruk, slik at også tilfellene hvor søkeordet ikke var gjengitt i annonseteksten innebar varemerkeinngrep. Dette er nok et diskutabelt standpunkt i lys av blant annet EU-domstolens avgjørelser i C-236/08 Google France og C‑323/09 Interflora. Dette er også grunnen til at man i Bank Norwegian-saken bare har anført markedsføringsloven. 

 

Ellers skal det påpekes at tingretten nok tar vel lett på særpregsvurderingen, når den konstaterer at det ganske generiske ordmerket «Norgesgjerde» har vern fordi det er registrert som en del av et kombinert merke. Dokumentasjonen på innarbeidelse av ordmerket «Vindex» virker også å være noe knapp.

 

KFIR har truffet sin første avgjørelse i en designsak siden snusbokssakene i 2015. Det var søkt om designregistrering av fire bøker i form av avbildning av samtlige sider i disse. Klagenemnda kom til at dette ikke ga konkret uttrykk for et produkts vareutseende, eller fremsto som en representasjon av et produktets ytre, visuelle trekk, og at søknadene derfor ikke utgjorde «design» etter dsl. § 1 første ledd, jf. § 2 nr. 1. Det ble påpekt at søknadene likevel besto av enkeltelementer, som illustrasjoner mv., som kunne vært registrert. Dette måtte imidlertid gjøres i egne søknader hvor de registrerbare elementene skilles ut og gjengis for seg selv.

Til venstre: Stargos Angel-felger
Til høyre: Audis registrerte felger (DM/203217)

Spørsmålet om designrett til bilfelger har også kommet til Norge. Oslo Byfogdembete avsa 1.12.20 kjennelse i sak om midlertidig forføyning i forbindelse med tollbeslag av Starcos Angel-felger. Byfogden kom imidlertid at det ikke var sannsynliggjort at felgene innebar et inngrep i Audis registrerte design DM/203217, og forføyningen ble derfor opphevet for de aktuelle felgene.

Ellers har Kulturdepartementet invitert til innspill blant annet knyttet til gjennomføringen av flere opphavsrettslige direktiver.

I en sak som har vært omtalt i media (NRK og VG) har Sørsamisk kunnskapspark fått registrert ordmerket HARD JOIK CAFE for Organisering og tilrettelegging av musikkarrangementer mv. i klasse 41. Hard Rock Holdings Ltd., som er innehaver av en rekke merker med teksten HARD ROCK CAFE, har imidlertid fremmet innsigelse i saken

 

EU-domstolen har også avsagt enkelte interessante avgjørelser på tampen av det gamle året. C-607/19 Husqvarna behandler spørsmålet om hva som er følgen av at et merke ikke har vært ute av bruk i fem år, jf. varemerkeforordningen 2009 art. 51 (1) a) (vml. § 37 (1)) ved saksanlegget, men dette skjer mens saken fortsatt står for retten. EU-domstolen legger her til grunn at det avgjørende er saksanlegget eller det tidspunkt hvor kravet om opphevelse bringes inn i inngrepssaken. Dette innebærer at den som krever registreringen slettet i så fall må gå til ny sak etter at femårsperioden har utløpt.

 

Osten Morbier
Foto: CC BY-SA 3.0

I C-490/19 Syndicat interprofessionnel de défense du fromage Morbier behandlet EU-domstolen spørsmålet om beskyttelsen av geografiske opprinnelsesbetegnelser etter forordning 2006/510 artikkel 13 nr. 1 d), som beskytter  registrerte betegnelser mot "enhver anden form for praksis, der vil kunne vildlede forbrugerne med hensyn til produktets virkelige oprindelse", også kunne omfatte formen eller utseendet til en vare. (Bestemmelsen er videreført i forordning 1151/2012 artikkel 13 nr. 1 d).)

Saken gjaldt en blåmuggost hvor produksjonsmåten gjorde at osten fikk en distinktiv stripe av blå mugg. EU-domstolen la til grunn at beskyttelsen av opprinnelsesbetegnelser i utgangspunktet ikke omfattet måten en vare ble fremstilt på. Beskyttelsen kunne imidlertid omfatte utseendetrekk som var resultat av produksjonsmåten, forutsatt at gjengivelsen av våren kan forlede gjennomsnittsforbrukeren til å tro at en vare er omfattet av en registrert betegnelse. 

Vi har naturligvis også laget en episode av Huldrapodden i desember! Årets siste episode er en julespesial(!) hvor Kaja, Julius og undertegnede snakker om Covid 19, gjemmekontor og immaterialrettsåret 2020, og Sebastian Scwemer dropper innom for å snakke om opphavsrettsutviklingen på kontinentet. Og på nyåret kommer våre sedvanlige oppsummeringer av immaterialrettsåret 2020.

 

Med dette ønsker immaterialrettstrollet alle sine lesere godt nyttår!

Artikkelforfatter satt i utvalget som avsa KFIRs avgjørelse i D 20/124.