Hindringer for Den felleseuropeiske patentdomstolen (UPC)

I en avgjørelse publisert 20. mars 2020 besluttet den tyske konstitusjonsdomstolen at den tyske loven som ratifiserte avtalen om den felleseuropeiske patentdomstolen (UPC) var ugyldig, fordi avtalens overføring av domsmyndighet til en internasjonal domstol innebar en vesentlig endring av den tyske grunnloven som skulle ha vært vedtatt med 2/3 flertall. Avgjørelsen kommer under en måned etter at Storbritannia bekreftet at de likevel ikke vil delta i UPC-samarbeidet. Den siste utviklingen har fått flere til å spekulere om UPC ikke vil bli en realitet.  Nora Sandvik Bratheim kommenterer.

Den felleseuropeiske patentdomstol (UPC) 

Den felleseuropeiske patentdomstol (UPC) er ment å være en felles patentdomstol åpen for medlemsstatene i EU. Domstolen skal avgjøre saker om inngrep i og gyldigheten av europeiske patenter, inkludert de nye enhetspatentene (Unitary Patents). Hvis UPC blir gjennomført vil det være en av de største endringene i europeisk patentrett på flere tiår ved å etablere en felles tilnærming til patentbeskyttelse og håndhevelse på tvers av medlemstatene i EU. Med andre ord er dette et ambisiøst prosjekt. 

Bundesverfassungsgericht i Karlsruhe
Foto: Tobias Helfrich - CC BY-SA 3.0

Siden Norge ikke er medlem av EU, kan Norge ikke bli en del av UPC-systemet, jf. EU-domstolens Uttalelse 1/09. Etableringen av UPC har likevel stor betydning også her til lands sett hen til det betydelige antallet norske bedrifter som søker patentbeskyttelse i andre europeiske land og at en del patenttvister går parallelt i ulike land. 

Per dags dato har alle EUs medlemsstater, unntatt Spania, Polen og Kroatia, signert avtalen om UPC (the Unified Patent Court Agreement). Medlemsstatene som deltar i UPC-samarbeidet har nedsatt en forberedende komité som arbeider med å etablere domstolen (the Prepratory Comittee).

Avtalen angir at den trer i kraft, og med det etablerer domstolen, når 13 medlemsstater har ratifisert. I tillegg var det en forutsetning at Storbritannia, Frankrike og Tyskland måtte være blant de medlemsstatene som hadde ratifisert avtalen (det var disse tre medlemsstatene i EU som på signeringstidspunktet hadde flest gyldige patenter i EU). Denne siste forutsetningen for ikrafttredelse har vist seg å skape problemer for realiseringen av UPC. 

Status for øyeblikket er at det tilstrekkelige antallet medlemsstater har ratifisert avtalen, hvorav ett av de opprinnelige obligatoriske landene (Frankrike). 

Storbritannia – Brexit 

Storbritannia ratifiserte avtalen om UPC i april 2018, før gjennomføringen av Brexit. Den 27. februar 2020 bekreftet britiske myndigheter at Storbritannia likevel ikke vil delta i UPC-samarbeidet. Begrunnelsen var at deltakelse i et samarbeid om en domstol som anvender EU-rett og er bundet av EU-domstolens beslutninger, vil komme i konflikt med britenes målsetning med Brexit. 

Beskjeden fra den forberedende komiteen er at Italia vil erstatte Storbritannia som ett av de tre obligatoriske landene. Italia er blant de medlemsstatene som har ratifisert avtalen. Det som nå fremstår som det avgjørende for at avtalen skal tre i kraft er dermed at Tyskland ratifiserer avtalen. 

Tyskland – sak for konstitusjonsdomstolen

I mars 2017 vedtok det tyske parlamentet en lov for å ratifisere avtalen om UPC. Kort tid etter innga en privatperson en klage mot ratifiseringsloven. Klagen var begrunnet i fire separate anførsler: (1) Brudd på den tyske grunnlovens regler om kvalifisert flertall for vedtakelse av lover som overfører myndighet fra tyske domstoler, (2) demokratiske mangler vedrørende organene i UPC, (3) dommerne i UPC mangler uavhengighet og demokratisk legitimitet, og (4) konflikt mellom UPC og EU-retten.

20. mars 2020 publiserte den tyske konstitusjonsdomstolen (Bundesverfassungsgericht) avgjørelse i klagesaken. Domstolen gir klageren medhold i klagens første punkt – vedtakelsen av den tyske ratifiseringsloven er et brudd på den tyske grunnloven fordi parlamentet ikke vedtok loven med det nødvendige flertall. Avtalen om UPC innebærer overføring av myndighet fra tyske nasjonale domstoler til UPC, jf. blant annet artikkel 1 i avtalen. Ifølge avgjørelsen fra konstitusjonsdomstolen påvirker derfor ratifikasjonsloven den tyske grunnloven, slik at vedtakelse av ratifikasjonsloven uten det nødvendige kvalifiserte flertallet som den tyske grunnloven krever at loven er ugyldig. 

Quo vadis, UPC? 

Den umiddelbare konsekvensen av avgjørelsen fra den tyske konstitusjonsdomstolen er at tyske myndigheter ikke kan fullføre ratifikasjonsprosessen uten at det vedtas en ny lov i det tyske parlamentet (denne gangen med det nødvendige flertallet). Dette medfører forsinkelse av ratifikasjonsprosessen, og videre en forsinkelse av etableringen av UPC. 

Om prosessen fremover uttaler den forberedende komiteen i en pressemelding publiserte like etter at avgjørelsen ble offentliggjort at «despite the fact that the judgement will result in further delay the preparatory work will continue, while the judgement and the way forward is further analysed».

I en pressemelding fra det tyske justisdepartementet publisert 26. mars 2020 uttaler justisminister Christine Lambrecht at «I will continue to work to ensure that we can provide the European innovative industry with a Unitary Patent and a Unified Patent Court. The Federal Government will carefully evaluate the decision of the Federal Constitutional Court and examine ways to remedy the formal deficits the FCC found during this legislative period.» (oversatt til engelsk)

Det gjenstår imidlertid å se om avgjørelsen fra den tyske konstitusjonsdomstolen, som ved første øyekast fremstår som en teknisk formalitet, blir løst ved en ny avstemning i det tyske parlamentet. Den tyske avgjørelsen, sammen med Storbritannias beslutning om å trekke seg fra samarbeidet, medfører økt usikkerhet rundt realiseringen av UPC. Med Storbritannia utenfor samarbeidet er det åpenbart mindre attraktivt å delta også for de resterende medlemsstatene. Det kan derfor ikke utelukkes at avgjørelsen fra den tyske konstitusjonsdomstolen viser seg å bli det endelige nådestøtet for UPC-samarbeidet. 

Nora Sandvik Bratheim, advokatfullmektig i Wikborg Rein (i permisjon som rådgiver i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet)