EU-domstolen avsa 2.4.20 dom i sak C-567-18 Amazon. Saken omhandlet netthandelselskapets Amazons oppbevaring av tredjeparts varer forut for tredjeparts markedsføring og eventuelt salg gjennom nettstedet amazon.de. EU-domstolen la til grunn at at slik oppbevaring av varer som krenker en annens varemerkerett på vegne av en tredjemann, ikke ble ansett som varemerkebruk etter artikkel 9 i de to varemerkeforordningene 207/2009 og 2017/1001. Varemerkeloven § 4 er ment å tilsvare artikkel 9, og avgjørelsen får betydning i vurderingen av omfanget av innehavers beskyttelse også etter norsk rett.
 |
| Foto: Claudio Toledo |
Selskapet Coty Germany GmbH (Coty) har lisens til å bruke varemerket DAVIDOFF som er vern for blant annet parfymevarer. Coty ble kjent med at en annen selger solgte Davidoff-parfyme gjennom netthandelsiden Amazon.de. Denne selgeren hadde ikke rett til å bruke overnevnte varemerke, og Coty varslet selgerne om at salg av disse varene krenket Cotys varemerkerett etter lisensavtalen. Videre krevede Coty at Amazon utleverte alle parfymeflaskene de hadde oppbevart for selgeren. Dette gjorde Amazon, samtidig som de informerte om at noen av parfymeflaskene ble oppbevart på vegne av en annen ekstern selger. Coty krevde da å få utlevert navn og adresse på denne selgeren, noe Amazon anførte at ikke var mulig.
Coty vendte seg da mot Amazon. Amazon Services Europe tilbyr eksterne selgere å markedsføre varene sine på det tyske nettstedet amazon.de. Ved salg inngås avtale mellom kjøper og selger. Selgerne kan også kjøpe innpass i et system der varene lagres på et varelager som drives av selskapet Amazon FC Graben. Et eksternt fraktselskap vil forestå transporten av varen fra varelageret til kjøperen. Coty gjorde gjeldende at det å oppbevare varer som krenket Cotys varemerkerett på vegne av andre, også innebar en krenkelse av Cotys varemerkerett etter lisensavtalen. Coty gikk til sak mot Amazon og nedla påstand om at Amazon måtte avstå fra å oppbevare eller sende – eller la andre oppbevare eller sende – parfyme som bar nevnte varemerke, i Tyskland. Dette skulle gjelde så fremt varene ikke ble markedsført med Cotys samtykke. Domstolen ga ikke Coty medhold, og heller ikke i anken vant Coty frem. Da saken sto for tysk høyesterett (Bundesgerichtshof, BGH) forela retten følgende spørsmål for EU-domstolen.
"Does a person who, on behalf of a third party, stores goods which infringe trade mark rights, without having knowledge of that infringement, stock those goods for the purpose of offering them or putting them on the market, if it is not that person himself but rather the third party alone which intends to offer the goods or put them on the market?”
EU-domstolens avgjørelse
 |
| Det kombinerte merket Davidoff EU-varemerke W00876874 |
EU-domstolen fant at Amazon FC Graben kun lagret varene uten selv å tilby dem til markedet, og uten å ha til hensikt å gjøre dette. Det EU-domstolen tok stilling til var om slik lagring var å anse som bruk av varemerket, herunder om varene ble lagret med den hensikt å tilby dem til markedet, sml. henholdsvis artikkel 9 i forordning nr. 207/2009 nr. 2 bokstav b og artikkel 9 i forordning 2017/1001 nr. 3 bokstav b.
Spørsmålet var altså om Cotys varemerkerett innebar en rett til å forby Amazon å lagre varer som krenker deres varemerkerett også i tilfeller hvor Amazon selv ikke hadde til hensikt å tilby varene for salg.
I vurderingen av overnevnte artiklers rekkevidde pekte EU-domstolen på at formålet bak disse er å gi innehaveren mulighet til å forby tredjepersoner å bruke merket, og at innehaveren skal gis anledning til å bringe andres uberettigede varemerkebruk til opphør. Det ble påpekt at det bare er den tredjepersonen som direkte eller indirekte har kontroll over den handlingen som representerer varemerkebruk, som kan sørge for at bruken opphører og med det etterleve forbudet.
 |
| Den utleverte varen Davidoff Hot Water |
EU-domstolen gjennomgikk så praksis og viste til at de tidligere hadde kommet til at bruk av merket på en netthandelside er ansett utført av selgeren, og ikke av operatøren som står bak og drifter handelsnettstedet, se C-224/09 L’Oréal and Others. Videre har domstolen tidligere kommet til at varemerkebruk innebærer at varemerket må brukes i brukerens egen kommersielle kommunikasjon.
Når det gjaldt selve oppbevaringen, viste domstolen til at det ikke nødvendigvis er slik at oppbevaring av varer som krenker en annens varemerkerett, innebærer varemerkebruk av selskapet som driver varelageret, se C-379/14 TOP Logistics.
For at Amazon selv skulle ha brukt merket måtte det være Amazon og ikke en ekstern selger som hadde til hensikt å tilby varen på markedet. Når så ikke var tilfelle hadde ikke Amazon brukt merket, og merket kunne ikke anses brukt innenfor Amazons egen kommersielle kommunikasjon.
På denne bakgrunn kom EU-domstolen med følgende svar:
“Article 9(2)(b) of Regulation No 207/2009 and Article 9(3)(b) of Regulation 2017/1001 must be interpreted as meaning that a person who, on behalf of a third party, stores goods which infringe trade mark rights, without being aware of that infringement, must be regarded as not stocking those goods in order to offer them or put them on the market for the purposes of those provisions, if that person does not itself pursue those aims.”
Dette trollets vurdering
Sett i lys av spørsmålet som ble stilt faller avgjørelsen fint sammen med tidligere praksis fra EU-domstolen. EU-domstolen viser imidlertid kun til praksis som enten gjelder oppbevaring, eller operatører bak en netthandelside. Coty anførte at spørsmålet slik det ble stilt ikke tok høyde for en situasjon der samme konsern står bak både netthandelsiden og varelageret, og pekte på at Amazon tilnærmet fullt ut fremstod som selgeren av varen. Det ble vist til at det var Amazon som markedsførte varene som selges på handelsnettstedet, både på handelsnettstedet og ved reklame på Google. I nærværende situasjon var det etter Cotys syn nødvendig å gå mer helhetlig til verks, og ikke utelukkende vurdere om oppbevaring var varmerkebruk, men vurdere hvorvidt Amazons rolle – helhetlig sett – representerte varemerkebruk. EU-domstolen viste imidlertid til at de måtte forholde seg til spørsmålet slik det ble stilt, og at det var opp til den nasjonale domstolen å vurdere de faktiske omstendighetene i den aktuelle saken.
 |
| Celine, Foto: Anirudh Koul, CC BY 2.0 |
Dette trollet innser at BGH antakelig blir like truffet at kritikken fra meg som Celine Dion blir av kleskritikk fra Jan Thomas publisert i Se og Hør. Det bemerkes allikevel at når EU-domstolen tilsynelatende ikke har tatt stilling til om en så helhetlig ordning som den Amazon i nærværende sak tilbyr representer varemerkebruk, er det underlig at BGH ikke formulerte spørsmålet slik at det omfattet ordningen Amazon tilbyr sine eksterne selgere sett under ett.
Videre kunne det nok vært hensiktsmessig å be EU-domstolen svare på om Amazons ordning kunne tilsi ansvar på andre rettslige grunnlag enn artikkel 9 i varemerkeforordningene.
Så tidlig som i 2008 viste EU-domstolen til at en operatørs ansvar for hva andre gjør på dennes nettsted, må vurderes av andre regler enn artikkel 9, herunder e-handelsdirektivet, 2000/31, artikkel 12-15, sml. de forente sakene C-236/08 Google France og C-238/08 Google. Coty ønsket også at EU-domstolen skulle svare på om Amazons drift av netthandelsiden omfattes av ansvarsfriheten i e-handelsdirektivet artikkel 14. Om så ikke var tilfelle, ville Coty at EU-domstolen skulle svare på om Coty kunne anses som den krenkede part etter håndhevelsesdirektivet (2004/48/EF) artikkel 11.
Heller ikke disse spørsmålene ville EU-domstolen ta stilling til, da det ble vist til at det gjennom rettspraksis var ansett som unødvendig å svare på andre spørsmål enn de som ble stilt av den nasjonale domstolen.
Slik dette trollet leser sakens fakta og Cotys anførsler, er det grunn til å tro at saken neppe kan løses alene på bakgrunn av svaret avgitt av EU-domstolen. Etter dette trollets syn burde den tyske domstolen ha formulert spørsmålene slik at også andre tvilsomme spørsmål måtte besvares.
PS: Mange husker at KFIR stilte spørsmål til EFTA-domstolen i den såkalte Vigeland-saken. Prosessen frem mot formuleringen av disse spørsmålene ble på et etterfølgende seminar beskrevet som et kollokvium mellom KFIR og klagers prosessfullmektiger. Det er neppe noen grunn til å tro at Coty ble invitert til et slikt kollokvium av BGH.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar