HR-2019-1743-A: Høyesterett beslutter inndragning av domenenavnet popcorn.time.no

Høyesterett forkastet 17.9.19 anke over Borgartings dom av 22.1.19, som beslutter inndragning av domenenavnet popcorn.time.no. Det legges til grunn at å legge ut lenker til andre nettsteder hvor programmet Popcorn Time kunne lastes ned samt instruksjoner om hvordan programmet skulle installeres og brukes, innebærer medvirkning til opphavsrettsinngrep. Det var dermed grunnlag for inndragning av popcorn.time.no. Vernet av ytringsfriheten i Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 var heller ikke til hinder for inndragning.

Foto: GoodFreePhotos

Popcorn Time er et program i forskjellige versjoner som, ved bruk av BitTorrent-teknologi, gjør det mulig å strømme filmer og serier tilnærmet på samme måte som kommersielle strømme­tjenester som Netflix og HBO. Innholdet man får tilgang til i programmet vil primært være lagt ut uten rettighetshavernes samtykke. Selve teknologien er derimot ikke begrenset til ulovlig bruk, men brukes blant annet av kommersielle aktører i forbindelse med direkte­strømming.

På domenet popcorn.time.no, som er registrert hos domeneforhandleren Imcasreg 8, ble det lagt ut lenker til andre nettsteder hvor ulike versjoner av programmet Popcorn Time kunne lastes ned samt instruksjoner om hvordan programmet skulle installeres og brukes. Etter en ransaking hos selskapet Internet Marketing Consults, som delte adresse med Imcasreg 8, ble det etter hvert besluttet inndragning av domenenavnet popcorn.time.no (se omtalen av lagmannsrettens avgjørelse for en gjennomgang av prosessen). Follo tingrett avsa 12.1.18 dom hvor Imcasreg 8 ble dømt til slik inndragning. Saken ble anket, og Borgarting lagmannsrett avsa dom 22.1.19 som opprettholdt inndragningen.

Imcasreg 8 anførte at tilknytningen mellom informasjon om teknologien og lenkene til andre nettsider som igjen lenket til programmet som tillot ulovlig nedlasting, var for fjern og avledet til at det forelå medvirkning. En eventuell medvirkning var uansett ikke rettstridig, fordi inndragningen kommer i konflikt med ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10.

Høyesterett legger, på samme måte som lagmannsretten, til grunn at aktiviteten på nettstedet popcorn.time.no i form av å legge ut leker til andre nettsteder hvor ulike versjoner av programmet Popcorn Time og instruksjoner om hvordan programmet skulle installeres og brukes innebar medvirkning til opphavsrettsinngrep, jf. åvl. § 1961 § 54, jf. § 2, jf. strl. § 15. 

Det ble videre lagt til grunn at vernet av ytringsfriheten ikke var til hinder for inndragning. Det ble fremhevet at sentrale elementer i medvirkningshandlingen var at lenkene på popcorn-time.no gjorde det mulig med få tastetrykk å laste ned dataprogrammet Popcorn Time og varianter av dette, og at informasjonen på siden fremsto som en «bruksanvisning» på hvordan nedlasting kunne gjennomføres.

Immaterialrettstrollets betraktninger

Etter strl. § 69 første ledd bokstav c kan «ting» som «har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling» inndras. Den straffbare handlingen her er medvirkning til overføring til allmennheten etter åvl. § 1961 § 2, jf. § 54, jf. strl. § 15.

Førstvoterende legger til grunn at hovedhandlingen her er opplastingen av opphavsrettsbeskyttet materiale uten samtykke, som sluttbruker får tilgang til ved å benytte programmet Popcorn Time. Deretter drøftes det som tilgjengeliggjøringen av informasjonen på popcorn.time.no utgjør medvirkning til slike inngrep, jf. Rt. 2005 s. 41 (Napster). 

Det erkjennes imidlertid at nyere praksis fra EU-domstolen utvider eneretten til overføring til også å omfatte medvirkningshandlinger som lenking, jf. C-466/12 Svensson, C-348/13 BestWater og C-160/15 GS Media og C-527/15 Filmspeler. Nevnes i denne sammenhengen kan også C‑610/15 Ziggo, som legger til grunn at indeksering og tilbud om mulighet til søk i torrentfiler gjennom nettsiden Pirate Bay i seg selv utgjør en overføring til allmennheten. Lenkingen i Napster-saken ville etter denne praksisen anses som en direkte overføring til allmennheten, ikke som medvirkning til en slik overføring (avsnitt 38).

Høyesteretts andre avdeling
Foto: Tore Sætre, CC BY-SA 4.0

Førstvoterende «kan imidlertid ikke se at denne retts­utviklingen har særlig betydning for det straffe­rettslige med­virk­nings­spørs­målet i vår sak» (avsnitt 38). Dette er isolert sett riktig. Norsk strafferett er ikke harmonisert gjennom EØS-avtalen. Det samme er i stor grad tilfellet for erstatnings­retten. Man står derfor i utgangspunktet fritt til å fastlegge innholdet av opphavs­rettens med­virk­nings­normer, enten det er snakk om strafferettslig medvirkning eller erstatningsrettslig medvirkning.

Dette innebærer imidlertid ikke at utviklingen av eneretten til overføring ikke får betydning for spørsmålet om medvirkning til opphavsrettsinngrep. For det første gir EU-domstolens stadig videre tolkning av eneretten til overføring til allmennheten grunnlag for å drøfte om innholdet på popcorn.time.no i seg selv innebar et direkte opphavsrettsinngrepetter åvl 1961 § 2. Dette er nok diskutabelt, da informasjonen på nettsiden var såpass avledet fra selve tilgangen til det opphavsrettslige beskyttede materialet.

For det andre kan det stilles spørsmål om utvidelsen av eneretten til overføring påvirker omfanget av et ansvar for medvirkning til slik overføring. Det er ganske klart at EU-domstolen gjennom sin utvidelse av eneretten til overføring i infosoc-direktivet artikkel 3 nr. 1 søker å harmonisere ansvaret for tilgjengeliggjøring av opphavsrettslig beskyttet materiale som tidligere har vært overlatt til medlemsstatenes nasjonale lovgivning, primært gjennom normer om (erstatningsbetingende) medvirkning til opphavsrettsinngrep.

Denne utvidelsen av eneretten til overføring gjør den legislative begrunnelsen for å i tillegg anvende nasjonale medvirkningsnormer svakere. Det finnes en grense for hvor langt man kan og bør trekke et medvirkningsansvar når primærnormen i større og større grad også omfatter typiske medvirkningshandlinger. Dette burde ha gitt opphav til en drøftelse av om det i det hele tatt er plass for et ansvar for medvirkning til overføring til allmennheten etter de siste års utvikling av praksis fra EU-domstolen, eller i det minste om den nevnte utvidelsen innebærer at medvirkningsansvaret blir snevrere. 

Det er ikke uten videre gitt at dette ville ha ledet til et annet resultat. Men det er ganske klart at dette er en problemstilling Høyesterett burde ha drøftet. 

Når det kommer til spørsmålet om inndragning ville være i strid med ytringsfriheten i Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 har Høyesterett derimot sitt på det tørre. Førstvoterende viser her til Neij and Sunde Kolmisoppi v. Sweden (dec.), no. 40397/12, ECHR 2013. EMD kom her til at svenske domstolers domfellelse av de opprinnelige innehaverne av fildelingssiden «Pirate Bay» for medvirkning til opphavsrettsinngrep, var forenelig med EMK artikkel 10 blant annet fordi informasjonen som ble delt på tjenesten ikke nøt det samme ytrings- og informasjonsfrihetsvernet som politiske ytringer. 

Som i HR-2019-1725-A (Rettspraksis.no) (omtalt av IP-trollet her) kan det nok innvendes at Høyesterett burde ha knyttet avveiningen mellom opphavsretten og ytringsfriheten nærmere opp mot infosocdirektivet og unntaksreglene i artikkel 5, slik EU-domstolen gir anvisning på i C-469/17 Funke Medien og C-516/17 Spiegel Online. Det er imidlertid ganske klart at dette ikke ville ha ført til et annet resultat, og at vernet av ytringsfriheten ikke er til hinder for inndragning av domenenavnet popcorn.time.no.