Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) har avgjort en sak om fristberegning ved fisjon og fusjon for opphevelse av foretaksnavn. Artigere enn man først skulle trodd (?)
Etter krav om administrativ overprøving fra kravstillende selskap 3-T BYGG AS opphevet Patentstyret foretaksnavnet 3 T BYGG AS, på bakgrunn av forvekslingsfare mellom foretaksnavnene og sistnevntes varemerkeregistrering av dette kombinerte merket:
Hentet fra Patentstyrets avgjørelse |
Det var temmelig klart at kravstillers og innehaverens navn er egnet til å forveksles all den tid det bare er en bindestrek som skiller dem, samt at begge navn benyttes for byggevirksomhet.
Etter foretaksnavneloven må imidlertid krav om opphevelse ved administrativ overprøving «fremmes innen 3 år etter at registreringsvedtaket er fattet», jf. § 3-6 første ledd andre punktum.
Det som var det springende punkt i saken da KFIR behandlet den, var når denne fristen skulle begynne å løpe. Innehaveren hadde nemlig registrert to foretak. Det første foretaket ble registrert 10. oktober 2005 og het 3 T BYGG AS. Dette foretaket endret siden navn til 3 T BYGG Holding AS. Det andre foretaket, som også het 3 T BYGG AS, ble registrert så sent som 11. juli 2017. Det avgjørende for om kravet om opphevelse skulle føre frem, var følgelig hvilken dato man skulle legge til grunn for når registreringsvedtaket var fattet.
Etter en naturlig språklig forståelse av foretaksnavneloven § 3-6 første ledd andre punktum, skulle man nok tro at det er datoen for registrering av det aktuelle foretaket som kreves opphevet, som er det avgjørende. Dette la også Patentstyret til grunn. Det aktuelle foretaket var registrert 11. juli 2017 og når kravet om overprøving var kommet inn innen ett år etter at registreringsvedtaket ble fattet, var 3 års-fristen til foretaksnavneloven etter Patentstyrets syn overholdt. Da kunne ikke innehaveren høres med at det aktuelle foretaket ble opprettet som følge av omorganisering, og at virksomheten inkludert foretaksnavnet ble overført fra det eldste foretaket til det nyeste. Selv om foretaksnavnet som kreves overprøvd er det samme som navnet på innehaverens første foretak, var disse selskapene etter Patentstyrets skjønn like fullt to ulike juridiske personer som derfor måtte holdes adskilt.
Etter en naturlig språklig forståelse av foretaksnavneloven § 3-6 første ledd andre punktum, skulle man nok tro at det er datoen for registrering av det aktuelle foretaket som kreves opphevet, som er det avgjørende. Dette la også Patentstyret til grunn. Det aktuelle foretaket var registrert 11. juli 2017 og når kravet om overprøving var kommet inn innen ett år etter at registreringsvedtaket ble fattet, var 3 års-fristen til foretaksnavneloven etter Patentstyrets syn overholdt. Da kunne ikke innehaveren høres med at det aktuelle foretaket ble opprettet som følge av omorganisering, og at virksomheten inkludert foretaksnavnet ble overført fra det eldste foretaket til det nyeste. Selv om foretaksnavnet som kreves overprøvd er det samme som navnet på innehaverens første foretak, var disse selskapene etter Patentstyrets skjønn like fullt to ulike juridiske personer som derfor måtte holdes adskilt.
Innehaveren anførte også at kravstiller hadde opptrådt passivt gjennom ikke å kreve foretaksnavnet opphevet da det ble brukt for det første foretaket, og at kravet på denne bakgrunn måtte avvises. Heller ikke dette var Patentstyret enig i. Når kravet om overprøving var kommet inn innen fristen for det aktuelle foretaket, hadde det altså ikke noe å si at kravstiller hadde akseptert bruken av foretaksnavnet i en årrekke brukt på det første foretaket.
Overfor KFIR gjorde klager gjeldende at Patentstyret ikke hadde vurdert anførselen om at innehaver hadde drevet selskapet sammenhengende i 13 år, og at foretaksnavnet måtte anses som videreført etter foretaksnavneloven § 4-1. Denne bestemmelsen lyder som følger:
«(1) Et foretaksnavn kan overdras sammen med den virksomhet som foretaket driver eller med den vesentligste del av denne.(2) Ved overdragelse av virksomheten eller den vesentligste del av denne går retten til foretaksnavnet over til den nye eier hvis ikke annet er avtalt.»
Etter KFIR syn var det avgjørende for om foretaksnavnet kunne bestå, hvorvidt det hadde blitt foretatt en overdragelse av virksomheten på en slik måte at det måtte være tidspunktet for registrering av det første foretaket fra 2005, som måtte legges til grunn ved vurderingen av 3-års fristen i lovens § 3-6.
Under saksforberedelsen for KFIR ba nemnda innehaveren om å underbygge anførselen om at hele virksomheten, inklusive firmanavnet, ble overdratt i forbindelse med selskapsoverdragelse fra selskapet registrert i 2005 til selskapet som ble registrert i 2017. Som følge av KFIRs anmodning ble det fremlagt en fisjonsplan (ett selskap blir til to), og en fusjonsplan (to eller flere selskaper blir til ett), samt en bekreftelse fra revisjonsselskapet Deloitte som skulle vise at omorganisering med selskapsrettslig kontinuitet hadde funnet sted.
Bekreftelsen fra revisjonsselskapet stadfestet etter KFIRs syn «at det er funnet sted en fisjon av 3 T Bygg AS (org nr. 988 750 174) med overføring av virksomhet til 3 T Bygg Hjelpeselskap AS (org nr. 918 632 689), og påfølgende fusjon mellom 3 T Bygg Hjelpeselskap AS (org nr. 918 632 689) og 3 T Bygg AS (org nr. 918 632 514) med 3 T Bygg AS som overtakende selskap.»
Det som for Patentstyret fremstod som 2 forskjellige selskaper, fremstod for Klagenemnda som et eldre selskap som var blitt overført til et nyere. I et forsøk på å være pedagogisk, og med fare for å avdekke grunnleggende mangler vedrørende ferdigheter i Paint, vises følgende tegning:
Etter en gjennomgang av forarbeidene påpeker KFIR at foretaksnavneloven §4-1 først og fremst regulerer tilfeller der en virksomhet overdras fra et rettssubjekt til et annet, men at ordet «overdragelse» også omfatter overføringer i form av fisjon og fusjon. Videre viser KFIR til reglene i skatteloven og aksjeselskapsloven om fisjon og fusjon, og til at formålet bak disse reglene «formuerettslig, selskapsrettslig og skattemessig kontinuitet ved oppdeling og sammenslåing av selskaper». Til støtte for dette viser Klagenemnda til teorien, nærmere bestemt Giertsen, 1999, Fusjon og Fisjon, side 27–28 og side 42–43.
Klagenemnda kommer videre til at et slikt kontinuitetsprinsipp også må gjelde for retten til foretaksnavnet, og «Når vesentlige deler av virksomheten er overdratt, omfatter dette også samme rett til firmaet, inkludert navnet, som virksomheten har fri rådighet over i en slik prosess». Til tross for at det var opprettet et nytt selskap i Enhetsregisteret, med et nytt organisasjonsnummer, fant ikke Klagenemnda at dette ga ny adgang til å reise krav om administrativ overprøving. Det ble lagt til grunn «at det i prinsippet er snakk om samme rettssubjekt fordi overtagende selskap av kontinuitetshensyn trer inn i overdragerens rettigheter og forpliktelser». Klagenemnda kom følgelig til motsatt resultat av Patentstyret og foretaksnavnet ble ikke opphevet.
Dette trollets bemerkninger
Det er nok slik at overtakende selskap etter en fisjon eller fusjon trer inn i overdragerens rettigheter og forpliktelser. Dette er også lagt til grunn i nyere teori, f.eks. Liland Fusjon og Fisjon (2016) side 377 flg. KFIR kommer imidlertid til at kontinuitetsprinsippet også må gjelde for retten til «andre immaterielle rettigheter uten at man risikerer å miste prioriteten til en rettighet i en fisjon-/ fusjonsprosess». Dette samsvarer med utgangspunktet om at de formuesgoder som det fusjonerende selskapet eier forut for fusjonen, eies av det overtakende selskapet etter fusjonen.
Uten at KFIRs avgjørelse kan tas til inntekt for det motsatte, må det nok antakelig trekkes en grense mot rettigheter som i utgangspunktet er uoverdragelige – slik som rettigheter etter en lisensavtale. Etter dette trollets syn er det neppe slik at lisensgiver uten videre må akseptere at en uoverdragelig lisensavtale overdras gjennom en fusjon eller fisjon. En slik forståelse finner støtte i forarbeidene til den gamle aksjeloven der det står følgende:
«Det bør ikke hindres at det inngås avtale om at en rettighet ikke skal kunne overføres ved fusjon. Hvordan man skal tolke en avtale som forbyr overdragelse av rettigheten, men uten at fusjonstilfellet er nevnt må overlates til praksis. Dessuten bør det forutsettes at fusjon i enkelte tilfeller vil representere en vesentlig bristende forutsetning. F.eks, kan det være en vesentlig bristende forutsetning for en lisensavtale at lisensrettigheten blir over dratt fra selskap A. til selskap B. I slike tilfeller må det være adgang til å heve avtalen.», se Ot. Prp. Nr. 19 (1974 – 1975) side 202.
Det kan også bemerkes at Høyesterett har slått fast at overføringen av fast eiendom som overføres gjennom selskapsrettslige fisjoner, i tillegg må tinglyses på det nye selskapets blad i grunnboken for å få rettsvern mot det opprinnelige selskapets kreditorer, jf. Rt. 2017 side 33 Forusstranda. Det samme gjelder muligens ved overdragelse av patenter etter ikrafttredelsen av patentloven § 44a, slik at den «nye» eieren etter en fisjon/fusjon må registreres som innehavere i patentregisteret for at vern oppnås mot overdragerens kreditorer. Men dette blir temmelig langt på siden av Kfirs avgjørelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar