EU-domstolen avsier dom i tre sentrale saker om avveiningen mellom opphavsretten og grunnleggende rettigheter

Moses Pelham
Foto: Stefan Brending, CC-BY-SA-3.0

EU-domstolen i storkammer avsa i går dom i tre sentrale opphavsrettssaker. C‑469/17 Funke Medien omhandlet spørsmålet om opp­havs­retts­beskytt­elsen til en rekke tyske militær­rapporter fra 2001 til 2012 («die Afghanistan-Papiere») på til sammen om lag 5000 sider, som en tysk avis ble nektet innsyn i. Dokumentene ble likevel lekket til avisen, og den tyske staten begjærte midlertidig forføyning mot avisen og anførte at publisering ville innebære et opphavsrettsinngrep.

C-476/17 Pelham omhandlet spørsmålet om lovligheten av sampling av to sekunder fra Kraftwerks «Metall auf Metall» fra 1977 og bruken av dette i en sammenhengende loop i bakgrunnen i Moses Pelhams «Nur Mir» fra 1997. Medlemmene i Kraftwerk gikk til sak og anførte at dette innebar et inngrep i deres produsentrettigheter til lydopptaket.

C-516/17 Spiegel Online omhandlet den tyske politikeren Volker Beck, som i 1988 pseudonymt publiserte en artikkel som argumenterte for dekriminalisering av pedofili. Da dette ble kjent hevdet Beck at forleggeren hadde endret artikkelens tittel og deler av innholdet. For å vise forskjellene la han ut manuskriptet med egne kommentarer på sin nettside. Spiegel Online la ut originalmanuskriptet (uten kommentarene) og den publiserte artikkelen for å vise at forskjellene mellom de to var uvesentlige. Beck gikk til søksmål og hevdet at dette innebar inngrep i hans enerett til tilgjengeliggjøring av manuskriptet.

Da sakene sto for tysk høyesterett (Bundesgerichtshof) ble det stilt spørsmål til EU-domstolen. Alle tre sakene berører spørsmål om hvor langt de opphavsrettslige enerettene og unntakene fra disse rekker, i hvilken grad disse er harmonisert gjenom EU-retten og hvordan disse rettighetene skal avveies mot grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, pressefrihet og kunstnerisk frihet.

Infosoc-direktivet artikkel 5 inneholder en liste over valgfrie unntak fra de opphavsrettslige enerettene som medlemsstatene kan velge å innføre. Dette omfatter blant annet rett til å anvende åndsverk i rapporteringen av dagshendinger i  artikkel 5 nr. 3 c) og sitateretten i artikkel 5 nr. 3 d) Ikke overraskende slår EU-domstolen i alle tre avgjørelsene, fast at denne listen er uttømmende. Listen kan derfor ikke suppleres med  med ytterligere unntak når opphavsretten skal balanseres mot andre grunnleggende rettigheter som ytrings-, presse- og informasjonsfrihet og kunstnerisk frihet slik disse kommer til uttrykk i EUs charter for menneskerettigheter.

Det skurrer imidlertid litt når man i fortsettelsen av dette tilsynelatende legger til grunn at regelen om frembringelse av selvstendige verk i den tyske opphavsrettsloven 24(1) om selvstendige verk (tilsvarende åvl. § 6(2)) er i strid med EU-retten (C-476/17 Pelham, spørsmål 3, avsnitt 56-65). Skal man tolke EU-domstolen i beste mening (hvilket man vel bør), er det riktignok ikke helt klart at det er dette som legges til grunn. Særlig avsnitt 56 kan tyde på at dette ikke er intensjonen. Dette burde i så fall vært klarere presisert. (Pressemeldingen sier riktignok uttrykklig at avgjørelsen innebærer at den tyske opphavsrettsloven § 24(1) er i strid med EU-retten, uten at man skal legge for mye i det.) 

EU-domstolen legger derimot til grunn at det nærmere innholdet i unntaket for rapporteringen av dagshendinger i  artikkel 5 nr. 3 c) og sitater i artikkel 5 nr. 3 d) ikke er fullharmonisert, men overlater et betydelig skjønn til nasjonale myndigheter, både når det gjelder utformingen og anvendelsen av slike unntak i nasjonal rett. Dette åpner for en konkret avveining av hensynet til beskyttelse av opphavs- og produsentrettigheter opp mot hensynet til ytrings-, presse- og informasjonsfrihet og kunstnerisk frihet.

EU-domstolen viser også selv en fleksibel tilnærming til avveiingen mellom opphavsretten (i vid forstand) og de grunnleggende rettighetene. Dette viser seg blant annet i tolkningen av omfanget av produsentvernet i infosoc-direktivet artikkel 2(c), hvor EU-domstolen legger til grunn at det ikke foreligger et inngrep i dette vernet om samplet som brukes er så bearbeidet at det ikke er gjenkjennbart.

I C-476/17 Pelham og C-516/17 Spiegel Online innebærer EU-domstolens avgjørelser derfor trolig tilstrekkelig fleksibilitet til at tysk høyesterett kan komme til at det i de konkrete tilfellene ikke foreligger inngrep i produsentrettigheter eller opphavsrett. I C‑469/17 Funke Medien har EU-domstolen gitt et tydeligere signal om både å vurdere opphavsretten til rent faktiske referat og å ta hensyn til, grunnleggende rettigheter.

Immaterialrettstrollet kommer tilbake med en grundigere gjennomgang av alle tre sakene.