G 1/19: EPO BoA henviser spørsmål om patenterbarheten til datamaskinsimuleringer til behandling ved EPOs utvidede appellkammer

Foto: Thomas Hawk - CC BY-NC 2.0

Et av EPOs tekniske appell­kamre henviste 22.2.19 tre spørsmål om patenter­bar­heten til data­maskin­simu­leringer til behandling ved EPOs utvidede appellkammer (EPO EBoA) . Oppfinnelsen i T 489/14 CONNOR/Pedestrian simu­lation rettet seg mot en data­maskin­implemen­tert frem­gangs­måte for å simulere hvordan fot­gjengere beveger seg i et område med sikte på hvordan man skal utforme et slikt område.

Tidlig praksis fra EPOs appellkamre forutsatte at oppfinnelser som rettet seg mot datamaskinsimulering måtte ha en fysisk tilknytning, typisk ved at fysisk produksjon av en simulert gjenstand måtte inngå som en del av patentkravet (se for eksempel T 453/91 IBM/VLSI-chip design).

Nyere praksis godtar derimot patentering av fremgangsmåter for simulasjon i seg selv, uten at produksjon av den simulerte gjenstanden må inngå. Appellkamrene har med grunnlag i dette blant annet godtatt patentering av en fremgangsmåte for testing av ytelsen av integrerte kretser gjennom simulasjon av støy ved anvendelse av en matematisk metode (T 1227/05 INFINEON/Circuit simulation I) og en fremgangsmåte for å beregne en optimal sammen¬setning av brenselcellene i en kjernefysisk reaktor (T 914/02 GENERAL ELECTRIC/Nuclear core loading). Disse oppfinnelsene ble ansett å løse tekniske problemer i den forstand at de hadde klart definerte tekniske formål der resultatet av simulasjonen kunne utnyttes relativt umiddelbart på et teknisk område. 

Derimot har blant annet fremgangsmåter for simulasjon av sikkerhetskontroll med passasjerer med bagasje (T 531/09 ACCENTURE/Checkpoint simulation), simulering av et callsenter (T 1265/09 IEX/Call center) ikke blitt ansett patenterbare. Disse oppfinnelsene ble ikke anses å løse tekniske problemer, og det eneste tekniske elementet i dem var i praksis at simuleringen ble gjennomført ved hjelp av en datamaskin.

Umiddelbart synes oppfinnelsen i T 489/14 CONNOR/Pedestrian simulation å ha mest de felles med de sistnevnte oppfinnelsene, og derfor må være unntatt fra patenterbarhet. Appellkammeret legger imidlertid til grunn at T 1227/05 INFINEON/Circuit simulation I kan forstås slik at 

Appellkammeret legger imidlertid til grunn at utformingen av et «miljø» som fotgjengere beveger seg gjennom har en fysisk eksistens og at utformingen kan anses som et teknisk problem med grunnlag i T 1227/05 INFINEON/Circuit simulation I (jf. T 489/14, avsnitt 18). Appellkammeret er skeptisk til å ville akseptere en slik løsning, og henviste derfor følgende spørsmål til det utvidede appellkammeret:

1. In the assessment of inventive step, can the computer-implemented simulation of a technical system or process solve a technical problem by producing a technical effect which goes beyond the simulation's implementation on a computer, if the computer-implemented simulation is claimed as such?
2. If the answer to the first question is yes, what are the relevant criteria for assessing whether a computer-implemented simulation claimed as such solves a technical problem? In particular, is it a sufficient condition that the simulation is based, at least in part, on technical principles underlying the simulated system or process?
3. What are the answers to the first and second questions if the computer-implemented simulation is claimed as part of a design process, in particular for verifying a design?

Dette immaterialrettstrollet vil nok mene at appellkammeret trekker den mulige rekkevidden av T 1227/05 INFINEON/Circuit simulation I vel langt. Oppfinnelsen i saken dreide seg som nevnt om informasjon som direkte kunne anvendes i design og konstruksjon av en integrert krets. Samtidig understrekes det i T 531/09 ACCENTURE/Checkpoint simulation at den omstendighet at simuleringen involverte fysiske gjenstander som metalldetektorer og røntgenmaskiner ikke innebar at simuleringen var teknisk. Samtidig er det ikke til på komme bort fra at oppfinnelsen i T 489/14 CONNOR/Pedestrian simulation på en annen måte enn oppfinnelsen i ACCENTURE gir informasjon som kan brukes til utforming av et fysisk område.

Diskusjonen illustrerer dermed teknikkbegrepets iboende vaghet. Det er derfor bra at det utvidede appellkammeret får anledning til å ta stilling til disse spørsmålene på et mer prinsipielt grunnlag.