Immaterialrettstrollets månedsoppsummering - oktober 2018

Immaterialrettstrollet introduserer faste månedsoppsummeringer med et utvalg av de viktigste nyhetene og sakene fra måneden som gikk på immaterialrettsområdet (og tilliggende herligheter!). Tanken bak disse oppsummeringene er å gi et raskt overblikk over noen av høydepunktene, de viktigste sakene på immaterialrettsfronten i måneden som gikk, og tips til hvor en kan lese mer. Vi mottar gjerne innspill og tips til hvordan gjøre oppsummeringene bedre fremover. Send i tilfellet e-post til: iptrollet@gmail.com

OBS! Husk at du også kan få nyhetsoppdateringer fortløpende gjennom måneden ved å følge Immaterialrettstrollet på Facebook.

Det årlige patent- varemerke- og designrettskurset i regi av Juristenes Utdanningssenter (JUS) ble gjennomført i Larvik 30.-31. oktober. Programmet på arrangementer ble godt mottatt, og det var mange deltakere. Flere medlemmer av Immaterialrettstrollets redaksjon dukket også opp, og en oppsummering av arrangementet vil bli lagt ut i løpet av kort tid.

Forslaget til endringer i varemerkeloven, tolloven, mv. ble presentert for NIRs medlemmer på Waterhole den 23. oktober. Særlig forslaget om at staten ikke lenger skal være motpart når KFIRs

vedtak bringes inn for domstolene ble godt mottatt. Det er fremdeles ikke sikkert når det endelige lovforslaget vil bli fremlagt.

Også en annen lovendring er på trappene. Kulturdepartementet har sendt forslag til endringer i forskrift om Fond for utøvende kunstnere på høring. Høringsutkastet inneholder stort sett prosessuelle endringer, samt en oppdatering av henvisningene til den nye åndsverkloven. Høringsfristen er 23. november.

Kilde: vartoslo.no

Konflikten mellom O. Mathiesen og Coca-Cola fikk en ny utvikling da O. Mathiesen, etter å ha blitt anklaget for inngrep i Coca-Colas varemerke SPRITE gjennom sitt Jalla-SPRITE produkt, endret navnet til JALLAXXXXXX. Coca-Cola har fremholdt at å henvise til varemerketvisten på denne måten er brudd på markedsføringsloven § 25.

I anledning vinteren har media omtalt en plagiatsak knyttet til en ullgenser. Moteblogger Benedicthe Bjerke hadde sett en fin genser på Vogues nettsteder. Siden hun ikke fant den for salg ba hun like godt sin mor om å strikke en identisk genser. Originalgenseren var imidlertid designet av den aspirerende danske designeren Laura Dalgaard. Både designeren og Bjerkes følgere reagerte på kopieringen. Det hører med til historien at genseren, selv om den utvilsomt er Dalgaards åndsverk, også ville ha vært et betydelig inngrep i varemerkeretten dersom den ble solgt. Designet består nemlig av logoene til en rekke kjente varemerker, som Varsace, Chanel og Prada.

Gileads Truvada-tabletter
Kilde: Jefferey Beall CC BY-SA 3.0, fra Wikimedia Commons

IP-trollet har omtalt en dom fra EU-domstolen avsagt i Juli, angående en tvist mellom Teva og Gilead som gjaldt vilkårene i SPC-forordningen. I saken ble det fastslått at et virkestoff som det skal gis SPC på må fremgå av basispatentet, enten eksplisitt eller implisitt. Dersom virkestoffet bare fremgår implisitt må fagmannen på prioritetstidspunktet ha oppfattet at virkestoffet, nødvendigvis, og spesifikt, var omfattet av patentet. I den konkrete saken var det ikke tilfellet når SPCen gjaldt et kombinasjonsprodukt, hvor det ene virkestoffet og virkningene det ville ha sammen med det andre, ikke var kjent for fagmannen på prioritetstidspunktet.

Vi har også omtalt Oslo tingretts dom av 13. september angående en sak om varemerkeinngrep, tilbakeholdelse og destruksjon av ulovlige kopier. I saken hadde et enkeltpersonsforetak importert tre vesker og tre lommebøker som bar Louis Vittons varemerke. Importøren fremholdt at varene ikke var innført i næringsvirksomhet. Retten kom imidlertid til at det måtte være "nokså klart" at når et enkeltpersonsforetak, registrert innen butikkhandel, importerer varer skjer dette i næringsvirksomhet. Det forelå derfor inngrep, og retten kom til at varene skulle destrueres, og at det skulle betales en lisensavgift tilsvarende 25 % av varenes omsetningsverdi. Inngriperen ble også pålagt et forbud mot å innføre varer med Lous Vittons varemerke. Et slikt generelt forbud går lengre enn loven gir anledning til.

Kilde: dwellop.no

Oslo tingrett har avsagt dom i en sak mellom Dwellop og Wellpartner, som gjaldt påstått inngrep i Wellpartners patent for et hivkompenseringssystem (demping av virkningen av at skip og borerigger beveger seg i sterk sjø) og løftearrangement for borerigg. Patentets løsning manglet nyhet, fordi Wellpartner hadde presentert løsningen på Well Testing Network, et lukket nettforum. Det var ikke sannsynliggjort at brukerne av forumet var pålagt noen eksplisitt eller underforstått konfidensialitetsforpliktelse, og patentet ble dermed kjent ugyldig.

Kilde: Oliver Kurmis - CC BY 2.0

EPO har oppdatert sine Guidelines for Examination. Blant de viktigste endringene er tydeligere språk, i det «should» på flere steder er erstattet med «must», «is» og andre mer bestemte formuleringer. Seksjonen om hva som regnes som en teknisk frembringelse er oppdatert med en lang rekke nye klargjørende eksempler. Oppdateringen inneholder også flere nye prosessuelle bestemmelser og en klargjøring av hvordan problem- og løsningsmetoden skal anvendes når det påstås at det finnes flere mothold som kan anses som de nærmeste. De nye retningslinjene finnes her.

Generaladvokaten kom i oktober med sin anbefaling i sak C-572/17 Syed. Saken gjelder spørsmålet om varer som bare befinner seg på et lager, og altså ikke (enda) er tilbudt til kunder, er omfattet av spredningsfaren etter Infosoc-direktivet artikkel 4. Generaladvokaten kommer til at lagring av varene er en forberedende handling som i lys av praksis fra EU-domstolen må anses omfattet av spredningsretten.

Den 18. oktober uttalte EU-domstolen seg i sak C-149/17 om forholdet mellom retten til familie- og privatliv og opphavsmannens rettigheter og behov for å få avklart hvem som står bak et inngrep. En tysk eier av et internettabonnement forsøkte å komme seg fri fra ansvar for inngrep ved å peke på at også andre familiemedlemmer brukte hans IP-adresse. Det ble imidlertid ikke fremlagt noen beviser som kunne sannsynliggjøre om eller hvordan disse hadde gjort inngrepet. Etter tysk rettspraksis kunne man ikke be om slik informasjon av hensyn til familie- og privatlivet. EU-domstolen aksepterte imidlertid ikke denne løsningen, fordi det ville ført til at innehaveren av en opphavsrett ikke hadde tilstrekkelige virkemidler for å sanksjonere inngrep. IP-trollet kommer tilbake med en nærmere omtalelse av denne avgjørelsen.

I løpet av november arrangerer EPLAW sin årlige konferanse. Vi anbefaler ellers å sjekke ut arrangementskalenderen som viser interessante arrangementer fremover, og vil særlig trekke frem JUS-arrangementet Former, farger og varemerker den 12. desember, hvor immaterialrettstroll og legal counsel i Stokke, Julius Berg Kaasin, vil forelese.