Oslo tingrett: Equinors Cap-X-teknologi krenket Neodrills patentrettigheter og vern etter markedsføringsloven

Oslo tingrett avsa torsdag 21. juni 2018 dom i saken mellom Neodril og Equinor (tidligere Statoil). Saken gjaldt i hovedsak gyldighet og krenkelse av tre av Neodrills patenter relatert til sugeanker som brønnfundament ved oljeboring, samt Neodrills vern mot urettmessig utnyttelse av forretningshemmeligheter, tekniske spesifikasjoner og handlinger i strid med god forretningsskikk etter markedsføringsloven. Tingretten gav Neodrill medhold i at Equinor ved bruk (og forberedelse til bruk) av sin såkalte «CAP-X»-teknologi krenket Neodrills patenter og vern etter markedsføringsloven, og at Neodrill som følge av dette hadde krav på erstatning fra Equinor.

Equinor hadde på sin side krevd at Neodrills patenter måtte kjennes ugyldige, men dette ble ikke tatt til følge av tingretten, foruten et fremgangsmåtekrav i et av patentene (Støttelement-patentet).

Sugeanker fra Neodrill til venstre
og fra Equinor til høyre.
Kilde. Teknisk Ukeblad

Partene og sakens bakgrunn

Saksøkerne Equinor ASA (tidligere Statoil ASA) og Equinor Energy AS (tidligere Statoil Petroleum AS), er henholdsvis et petroleumsselskap  energiselskap som historisk har fokusert på olje- og gassutvinning, og et datterselskap som innehar de fleste av Equinor ASAs utvinnings- og teknologirettigheter, herunder immaterielle rettgheter. I fortsettelsen vil saksøkerne i fellesskap omtales som Statoil i den historiske gjennomgang rett nedenfor, og forøvrig som Equinor.

Statoil lanserte i 2016 et konsept for havbunnsutbygginger kalt «Cap-X». Konseptet skal gjøre det enklere og mer lønnsomt å etablere brønner ved grunne oljereservoarer. Dette er karakteristisk blant annet for Barentshavet, hvor noen av Statoils aktuelle operasjoner i denne saken var gjennomført/planlagt.

Saksøkte Neodrill AS er et teknologiutviklingsfirma som leverer brønnfundamenter og løsninger knyttet til topphullsbrønnskonstruksjoner og operasjoner for oljeutvinning. Selskapet har blant annet blitt meddelt 3 patenter knyttet til sin såkalte CAN-teknologi («Conductor Anchor Note»), herunder Senterrør-patentet (NO 3340 658 BI), Støttelement-patentet (NO 331 978 BI) og Støtteramme-patentet (NO 340 947 BI), som alle benytter sugeanker som brønnfundament ved oljeboring. Statoil eier nærmere 30% av Neodrill gjennom sitt datterselskap Statoil Technology Invest AS.

Statoil og Neodrill inngikk i 2001 et utviklingssamarbeid basert på en såkalt «LUP»-avtale («LeverandørUtviklingsProgram»). Etter lengre tids samarbeid, parallell utvikling, og kommersielle forhandlinger knyttet til sine sugeankerkonsepter, begjærte Neodrill i mai 2017 midlertidig forføyning for Stavanger tingrett med krav om at Statoil blant annet skulle forbys å bruke fem sugefundamenter, basert på Statoils Cap-X-teknologi, som var bygget i Barentshavet.

Stavanger tingrett gav 24. mai 2017 Neodrill medhold i begjæringen uten forutgående muntlig forhandling. Avgjørelsen ble senere opprettholdt etter muntlige forhandlinger i kjennelse av 31. juni 2017, hvor Statoil også ble pålagt å ikke markedsføre ytterligere brønnfundamenter med Cap-X teknologi. Ettersom Neodrill ikke lyktes med å stille den nødvendige sikkerheten, gjennomførte Statoil hele det planlagte boreprogrammet for 2017-sesongen.

Statoil tok 19. mai 2017 ut stevning for Oslo tingrett med krav om at Neodrills Støtteelement-patentet skulle kjennes ugyldig på grunnlag av manglende nyhet og oppfinnelseshøyde etter patentloven § 2 (etter det IP-trollet forstår var også Senterrør- og Støttteramme-patentene gjenstand for dette kravet), og at Statoil var berettiget til å utnytte konseptet Cap-X.

Neodrill på sin side la ned påstand om full frifinnelse i ugyldighetssaken, og gikk til motsøkssmål med påstand om at Statoils bruk, og forberedelse av bruk, av Cap-X-teknologien gjorde inngrep i Neodrills tre patenter etter patentloven § 3, samt krenket Neodrills vern vern etter markedsføringsloven mot urettmessig utnyttelse av forretningshemmeligheter (§ 28), tekniske spesifikasjoner (§ 29) og handlinger i strid med generalklausulen om god forretningsskikk (§ 25), og følgelig måtte forbys.

I tillegg var det fremsatt krav fra Statoil om at vilkårene for judisiell patentbegrensning ikke var oppfylt for Støtteramme-patentet (og at det ihvertfall etter begrensningen ikke forelå inngrep), i tillegg til ulike pengekrav partene mellom.

Neodrill-gründer Harald Sunde under
hovedforhandlingen i Oslo tingrett i mars 2018.
Kilde: Dagens Næringsliv

Oslo tingretts avgjørelse

Oslo tingrett avsa 21. juni 2018 en relativt omfattende avgjørelse i saken. Patentdelen av avgjørelsen er strukturert rundt Neodrills tre patenter. Oppsummeringsvis opprettholdt tingretten gyldigheten av disse, med unntak for Støtteelement-patentets fremgangsmåtekrav 6 som til forskjell fra de uselvstendige krav 7 – 9 krever å ha anvendelse også for støtteelementer som ikke er «understøttende».

Equinor hevdet fagpersonen måtte bestå av et team, med noe ulik sammensetning ved vurderingen av de ulike patentene. Tingretten var kun delvis enig med Equinor når det gjaldt Støtteramme-patentet, hvor fagmannen måtte anses å være en «tverrfaglig gruppe med utdannelse på siv. ing.- eller mastergradsnivå med noen års arbeidserfaring innen disiplinene brønnhodestruktur og materialfasthet/materialkunnskap». For Senterrør-patentet og Støttelementet-patentet kom tingretten til at fagmannen er henholdsvis èn «person med praktisk boreerfaring og erfaring med utførelse og beregning av maskintekniske konstruksjoner», og èn «brønnhodeingeniør med strukturell forståelse for beregning og håndtering av krefter, momenter og laster i undersjøiske brønnhodekonstruksjoner».

Med dette som utgangspunkt kom tingretten til at de anførte motholdene verken var nyhetshindrende hver for seg, eller satte fagmannen i stand til å utøve oppfinnelsen i kombinasjon med andre anførte mothold eller fagets alminnelige kunnskap forøvrig, på prioritetstidspunktene.

Tingretten konkluderte med at Equinor begikk inngrep i Senterrør- og Støtteramme-patentet etter patentloven § 3 ved fremstillingen av de fem Cap-X sugeankrene som ble benyttet i Barentshavet 2017. Tingretten konkluderte også med at Equinor hadde foretatt en vesentlig forberedelseshandling for å gripe inn i Støtteelement-patentets fremgangsmåtekrav 7-9 etter patentloven § 56 a.

Equinor ble derfor idømt forbud mot slik utnyttelse og fortsatte forberedelseshandlinger i henhold til Neodrills påstand.

Tegning fra Støttelement-patentet.
Kilde: Patentstyret

Tingretten vurderte deretter de påberopte markedsføringsrettslige grunnlagene, og fant det bevist med «klar sannsynlighetsovervekt» at NeoDrills hemmelige støtteramme-teknologi ble benyttet av Equinor som sådan ved utviklingen av Cap-X. Tingretten var heller ikke enige med Equinor om at de hadde «invent[ed] around» Neodrills offentligjorte Støtteramme-patentsøknad, men at denne omgåelsen knyttet seg til tidligere utleverte forretningshemmeligheter fra Neodrill. Det forelå dermed brudd på markedsføringsloven § 28 som verner urettmessig utnyttelse av forretningshemmeligheter.

De ovennevnte forhold var etter tingrettens oppfatning også omfattet av markedsføringsloven § 29 som verner urettemssig utnyttelse av tekniske speifikasjoner.

Den delen av avgjørelsen som har vekket mest oppmerksomhet i media (se blant annet her og her) har utvilsomt vært tingrettens uttalelser i spørsmålet om Equinor opptreden i saken var i strid med god forretningsskikk etter markedsføringsloven § 25. Bestemmelsen tar som kjent sikte på å ramme typetilfeller av illojale konkurransehandlinger som ikke omfattes av spesialbestemmelsene i lovens kapittel 6, herunder §§ 28 og 29, samt de grovere ovetredelsene av disse bestemmelsene.

Med dette som utgangspunktet gjenga tingretten Birger Stuevold Lassens læresetning om at de sistnevnte grovere typetilfellene etter hans syn måtte kunne karakteriseres uaksetable, tarvelige og lumpne, for at § 25 skulle komme til anvendelse. Det ble også vist særlig til Lassens uttalelser om at «Næringsdrivende som står i kontraktsforhold med hverandre, eller har gjort det, eller forhandler om å gjøre det, må vise større hensyn enn den utenforstående. Den som er vist tillit, får en særlig plikt til å vise hensyn».

Tingretten konkluderte deretter med at Equinors opptreden ovenfor Neodrill rettferdiggjorde bruk av en lassensk karakteristikk (... og ifølge komiker Atle Antonsen vel så det), og at opptredenen var i strid med god forretningsskikk næringsdrivende mellom etter markedsføringsloven § 25.

Ved erstatningsutmålingen konkluderte tingretten med at Equinor måtte betale erstatning til Neodrill tilsvarende dobbel lisensavgift etter patentloven § 58 (2). Tingretten poengterte i denne forbindelse at det var lite tvilsomt at Equnors inngrep i Neodrills patentrettigheter i alle fall måtte betegnes som grovt uaktsomt. Den doble lisensavgiften ble etter en nærmere vurdering satt til 40 millioner kroner.

Tingretten avviste imidlertid Neodrills krav om tilleggserstatning, som følge av at en avtale med en tredjepart om å kjøpe NeoDrill for 60 millioner kroner, samt et egenkapitalinnskudd på 20 millioner kroner, falt bort.

Kilde: Dreamstime.com

Immaterialrettstrollets betraktninger

Saken illustrerer hvor komplekst og sammensatt rettighetsbildet mellom to samarbeidspartnere kan bli i etterkant av et kommersielt samarbeid som skjærer seg. Avgjørelsen understreker samtidig at terkselen for hva som skal til for å konstatere illojale konkurransehandlinger etter markedsføringsloven i slike sammenhenger, vil kunne påvirkes av dette og derfor være noe lavere enn hva tilfellet vil kunne være ellers.

Equinor fikk som nevnt kraftig kritikk for sin opptreden i saken. Dette immaterialrettstrollet har verken rettens forutsetninger eller innsikt i saksdokumentene til å kunne bekrefte eller avkrefte kritikken. Avgjørelsen understreker likevel i det minste viktigheten for virksomheter, kanskje særlig de små og nyetablerte, av å aktivt beskytte rettighetene og forretningssensitiv informasjon. Konflikter som i denne saken vil etter omstendighetene kunne være svært ressurs- og kostnadskrevende å føre, noe som særlig vil kunne være utslagsgivende i møtet mellom små gründerbedrifter og større konsern. Nyhetsbildet inneholder dessvere stadig eksempler på samarbeid mellom slike virksomheter som skjærer seg, uten at rettighetsforhold tilsynelatende er tilstrekkelig avklart og konkretisert (se for eksempel her og her).

Etter Oslo tingretts fremstilling av denne saken å dømme synes Neodrill å ha hatt et nokså bevisst forhold til dette, blant annet gjennom å aktivt å søke beskyttelse for sine rettighetsposisjoner samt bevisstgjøring rundt forretningssensitiv informasjon overfor samarbeidspartnere/avtalemotparter.