Høyesterett ankeutvalg: Ingen unntak fra sikkerhetsstillelse i patentsaker pga. begrenset rådighet

Foto: SNL

Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa 9.11 kjennelse i sak gjeldende krav om sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvar etter tvisteloven § 20-11 i ugyldighetssak etter patentloven. Celltrion hadde reist søksmål for Oslo tingrett mot Biogen med krav om at norsk patent NO 332893, som er et legemiddel for behandling av kreft, kjennes ugyldig. Celltrion har registrert forretningsadresse i Sør-Korea, og skulle derfor i utgangspunktet stille sikkerhet etter tvisteloven § 20-11 første ledd. Spørsmålet i saken var om bestemmelsen i § 20-11 andre ledd, som gjør unntak fra kravet til å stille sikkerhet «i saker hvor offentlige hensyn medfører at partenes rådighet er begrenset», fikk anvendelse.

Partene var enige om at tvister om gyldigheten av et patent er delvis indispositive, i den forstand partene kan inngå forlik om at patentet er gyldig, men ikke inngå forlik om at patentet er gyldig. Patentsaker faller derfor inn under ordlyden i tvisteloven § 20-11 andre ledd (punkt 15). Kjæremålsutvalget la imidlertid til grunn at dette ikke kunne være avgjørende. Utvalget pekte på at § 20-11 videreførte § 182 i tvistemålsloven som ikke inneholdt noe generelt unntak fra kravet til sikkerhetsstillelse i indispositive saker, bare unntak for veksels- og ekteskapssaker. Dersom unntaket i § 20-11 var ment å gjelde for alle dispositive saker, ville det innebåret en markert endring av den tidligere rettstilstanden, som det er naturlig at ble viet mer plass i forarbeidene (punkt 15).

På samme måte som lagmannsretten, la ankeutvalget til grunn at tvisteloven § 20-11 andre ledd måtte tolkes på bakgrunn av tvisteloven § 11-4 som sier at «retten ikke [er] bundet av partenes prosesshandlinger lenger enn dette er forenlig med de offentlige hensyn» (punkt 16). Dette ble ansett å innebære at unntaksregelen i § 20-11 andre ledd bare fikk anvendelse når offentlige hensyn tilsier at sikkerhetsstillelse ikke kan kreves (punkt 17). Ankeutvalget ga sin tilslutning til lagmannsrettens vurdering av at det var snakk om en rent kommersiell sak, som hadde et svært begrenset innslag av indispositivitet. Anken ble etter dette forkastet og lagmannsrettens avgjørelse hvor Celltrion ble pålagt å stille sikkerhet for Biogens saksomkostninger med 3 mill. kroner ble opprettholdt.

Kjennelsen innebærer at patentrettslige ugyldighetssaker ikke kan anses å omfattes av unntaket fra å stille sikkerhet i tvisteloven § 20-11 andre ledd utelukkende fordi disse sakene er delvis indispositive. Det kan riktignok tenkes patentsaker hvor offentlige hensyn kan tilsi at sikkerhetsstillelse ikke kan kreves, for eksempel hvor det påberopes at patentet må kjennes ugyldig fordi kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen vil stride mot offentlig orden eller moral, jf. patentloven § 1b. Dette kan imidlertid ikke anses å være særlig praktisk, og den store hovedregelen vil derfor være at utenlandske saksøkere er forpliktet til å stille sikkerhet for motpartens saksomkostninger i ugyldighetssaker.