Supreme Court avviser anke i Oracle v. Google: Funksjonelt opphavsrettslig vern for Javas APIer består i amerikansk rett

Den 9.5.2014 avsa Federal Circuit dom i Oracle v. Google. (Omtalt av Immaterialrettstrollet her) Saken omhandlet spørsmålet om Javas APIer er opphavsrettslig beskyttet, og Federal Circuit kom til at dette var tilfellet.

Avgjørelsen ble anket til Supreme Court, som nå har nektet anken fremmet. Dette innebærer at Federal Circuits avgjørelse blir stående, og saken sendes tilbake til førsteinstansdomstolen, som må ta stiling til om Googles bruk av Oracles APIer utgjør et opphavsrettsinngrep og om bruken i så fall utgjør «fair use».

«Fair use» er et lovfestet unntak fra opphavsretten i den amerikanske opphavsrettsloven § 107, som tillater «rimelig» («fair») bruk av et åndsverk uten samtykke fra opphavsmannen, til bruk blant annet (men ikke begrenset) til kritikk, journalistikk og undervisning. Ved vurderingen av om en bestemt bruk av et opphavsrettsbeskyttet verk utgjør «fair use» skal man blant annet ta i betraktning 1) formålet med og karakteren av bruken, herunder om bruken er kommersiell; 2) karakteren til det opphavsrettsbeskyttede verket; 3) hvor stor del av det opphavsrettsbeskyttede verket som er utnyttet; 4) hvordan bruken påvirker den reelle eller potensielle markedsverdien til det opphavsrettsbeskyttede verket. For APIer vil det særlig være karakteren av disse som verktøy for interoperabilitet (2) som tilsier at bruken av disse kan utgjøre «fair use».

Selv om det er fullt mulig å argumentere for at visse typer bruk av  en opphavsrettsbeskyttet API utgjør slik «fair use» av et opphavsrettsbeskyttet datamaskinprogram, er dette et argument det kan være vanskelig å nå frem med; og som det uansett vil være kostbart å få prøvd rettslig.

Den amerikanske opphavsrettsbeskyttelsen av funksjonelle elementer i datamaskinprogrammer skiller seg ganske markant fra den europeiske tilnærmingen til tilsvarende spørsmål. I C-406/10 SAS v. World Programming legger EU-domstolen nemlig til grunn at hverken et programs funksjonalitet, filformater eller det programm­erings­språk programmet uttrykkes i, utgjør opphavs­rettslig beskyttede elementer i et datamaskinprogram. 

SAS var innehaver av programvare­systemet SAS analytical software system - et integrert sett av programmer som lot brukeren utføre en rekke av databehandlingsoppgaver, hovedsakelig i form av statistisk analyse. Sentralt i dette program­vare­systemet lå «Base SAS», som lot brukeren skrive og kjøre egne bruker-programmer («scripts») for å lettere kunne behandle data. Disse var skrevet i et eget programnmeringsspråk – «SAS language».

Uten å ha tilgang til koden til SAS analytical system, hverken i form av den originale kildekoden eller gjennom dekompilert maskinkode, utviklet World Programming sitt eget program for statistisk analyse - World Programming System (WPS). Dette ble gjort gjennom å studere dokumentasjonen og gjennom å analysere hvordan SAS analytical system fungerte. WPS hadde tilsvarende funksjonalitet som SAS analytical system, og tillot på samme måte brukeren å skrive egne programmer i SAS’ programmeringsspråk.

EU-domstolen slo fast at opphavsrettsvernet av datamaskinprogrammer etter program­vare­direktivet omfattet kildekoden, maskinkoden og dokumentasjonen til programmet. (punkt 35 og 37) Dersom vernet også skulle utstrekkes til å omfatte funksjon¬elle elementer, ville dette derimot innebære en mulighet til å monopolisere ideer, noe som kunne hemme den tekniske utviklingen. (punkt 41)

Java Jawa

EU-domstolen påpekte at en av de fremhevede fordelene ved opphavsrettslig beskyttelse av datamaskinprogrammer i kommi­sjonens direktivforslag, nettopp var at opphavsrettsvernet er begrenset til den konkrete utformingen av et program og dermed ikke forhindrer andre fra å frem­bringe tilsvarende eller identiske programmer så lenge det ikke skjer gjennom en direkte kopiering av det opphavs­retts­beskyttede programmer. (punkt 41) EU-domstolen la derfor til grunn at «hverken et edb-programs funktion­alitet eller det programmeringssprog og det datafilformat, der anvendes i et edb-program til at udnytte visse af dets funktioner, udgør en form, hvori dette edb-program udtrykkes, hvorfor det ikke i kraft heraf er ophavsretlig beskyttet som edb-program». (punkt 46)

EU-domstolen tok riktignok ikke stilling til om dette også gjaldt når man ikke bare hadde skrevet et tilsvarende program med samme funksjonalitet, men også (som Google i Oracle v. Google) hadde kopiert den «deklarerende» koden til et API. Skal man følge EU-domstolens resonnement vil det imidlertid være nærliggende å si at denne koden utelukkende gir uttrykk for et data­maskin­programs funksjonalitet på et abstrakt nivå, og derfor ikke er opphavsrettsbeskyttet.

Ingen Kvikk Lunch for KitKat; Generaladvokaten knekker Nestlés krav om varemerkebeskyttelse av sjokoladeplaten «KitKat» i to.

«Have a break – have a KitKat», sier reklamen. Generaladvokaten gir imidlertid ikke Nestlé noen Kvikk Lunch i sak C-215/14. 

Nestlé selger og markedsfører sjokoladen KitKat - en kjekssjokolade som består av fire «fingre» som kan brekkes av én etter én. Sjokoladen har påtrykt et figurmerke med påskriften «KitKat» I 2010 søkte Nestlé om registrering av et tredimensjonalt merke i Storbritannia, bestående av sjokoladeplaten uten logo. Det søkte merket skilte seg derfor fra den solgte varen ved at det ikke var påtrykt figurmerket med teksten «KitKat».

I 2011 fremmet Cadbury innsigelse mot registreringen. Cadburys eier Mondelez står  også bak Freias Kvikk Lunsj, som har tilsvarende utforming som Nestlés KitKat, og som også selges i Storbritannia, om enn i små kvanta. Kvikk Lunch ble første gang solgt i 1937 og var en ganske åpenbar kopi av KitKat, men ble angivelig utviklet med samtykke fra produsenten av KitKat. En varemerkeregistrering av formen på KitKat uten logoen, vil i praksis innebære at Mondalez ikke kan selge og markedsføre Kvikk Lunch i Storbritannia.

Søknaden ble avvist av det britiske patentkontoret. Etter anke til High Court ble det besluttet å forelegge tre prejudisielle spørsmål for EU-domstolen. Disse angikk dels spørsmålet om innarbeidelse av særpreg der det tredimensjonale merket (formen på sjokoladeplaten) hadde vært brukt sammen med et annet merke (figurmerke med ordene KITKAT), og dels spørsmålet om registrering var utelukket fordi formen måtte anses å følge av varens karakter eller var nødvendig for å oppnå et teknisk resultat:

1)   Er det for at fastslå, at et varemærke har opnået fornødent særpræg som følge af den brug, der gjort heraf, som omhandlet i [varemærkedirektivets] artikel 3, stk. 3, […] tilstrækkeligt, at ansøgeren beviser, at en betydelig andel af den relevante personkreds på den relevante dato genkender varemærket og forbinder det med ansøgerens varer i den forstand, at de vil identificere ansøgeren, hvis de bliver bedt om at overveje hvem, der markedsfører varer forsynet med varemærket, eller skal ansøgeren bevise, at en betydelig andel af den relevante personkreds støtter sig til varemærket (i modsætning til ethvert andet varemærke, som [også] måtte være til stede) som en angivelse af varernes oprindelse? 

2) Såfremt en udformning består af tre væsentlige kendetegn, hvoraf det ene følger af varens egen karakter, og hvoraf to er nødvendige for at opnå et teknisk resultat, er [varemærkedirektivets] artikel 3, stk. 1, litra e), nr. i) og/eller nr. ii) […] da til hinder for registrering af denne udformning som varemærke? 

3) Skal [varemærkedirektivets] artikel 3, stk. 1, litra e), nr. ii), […] fortolkes således, at den er til hinder for registrering af udformninger, som er nødvendige for at opnå et teknisk resultat, for så vidt angår den måde, hvorpå varerne fremstilles, i modsætning til den måde, hvorpå de fungerer?

Hva angikk det første spørsmålet la Generaladvokaten til grunn at selv om et varemerke kan innarbeides som følge av bruk sammen med et annet varemerke, jf. C-353/03 Nestlé (her: sjokoladeplaten påtrykket figurmerket «KitKat»), er det en forutsetning for registrering av dette merket i seg selv at det godtgjøres at dette alene har særpreg. I den konkrete saken «er spørgsmålet således, om den udformning, som Nestlé har indgivet ansøgning om registrering af som varemærke, ved en brug, der er adskilt fra dens emballage eller fra enhver henvisning til ordet Kit Kat, gør det muligt uden risiko for forveksling at identificere varen som værende Kit Kat-vaflen, der markedsføres af Nestlé, og ikke noget andet varemærke, der også er til stede».

Hva angikk det andre spørsmålet hadde det engelske patentkontoret lagt til grunn at utformingen av sjokoladeplaten som var søkt registrert hadde tre kjennetegn:

• den grunnleggende rektangulære formen til sjokoladeplaten
• tilstedeværelsen, plasseringen og dybden av rillene som går langs sjokoladeplatens lengde
• antallet riller som, sammen med sjokoladeplatens bredde, avgjøre antallet «fingre»

Det første av disse kjennetegnene måtte anses å følge av varens karakter, jf. varemerkedirektivet artikkel 3 nr 1 litra e, i). Det andre og tredje kjennetegnet måtte anses som utforminger som var nødvendig for å oppnå et teknisk resultat, jf. artikkel 3 nr 1 litra e, ii).

Generaladvokaten fast at det naturligvis er riktig at de forskjellige registreringshindrene i varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 litra e ikke kan kumuleres dersom det er slik at ingen av dem fullt ut kommer til anvendelse.  (jf. C-205/13 Tripp Trapp, omtalt av Immaterialrettstrollet her) Dette forhindrer imidlertid ikke at de forskjellige registreringshindringene i varemærkedirektivets artikel 3 nr. 1 litra e), kan anvendes kumulativt på den samme utformingen, forutsatt at minst en av registreringshindringene fullt ut kommer til anvendelse.  

Hva angikk det tredje spørsmålet la Generaladvokaten til grunn at en ordlydsfortolkning af varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 litra e nr. ii («udformning af varen, som er nødvendig for at opnå et teknisk resultat») innebærer at utforminger som er resultat av måten en vare fremstilles på, ikke innebærer at market er unntatt fra registrering selv om utformingen er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat.

I den konkrete saken var rillene som gir sjokoladeplaten dens utforming nødvendig for å oppnå et tilsiktet teknisk resultat – å lett skille kjeksfingrene fra hverandre. Samtidig var vinkelen på sjokoladeplatens sider og på rillene betinget av en måten varen fremstilles på. Generaladvokaten la imidlertid til grunn at hensynet til at andre enn merkeinnehaver fritt skal kunne anvende de tekniske løsninger de selv ønsker (jf. C-299/99 Philips), tilsa at det var uten betydning at oppnåelsen av et teknisk resultat var resuklat av måten varen fremstilles på.

Generaladvokaten anbefalte etter dette at EU-domstolen ga følgende svar på de tre spørsmålene:

1)  Ansøgeren om registrering kan ikke begrænse sig til at bevise, at den relevante kundekreds genkender det varemærke, for hvilket der er ansøgt om registrering, og forbinder det med ansøgerens varer eller tjenesteydelser. Ansøgeren skal bevise, at alene det varemærke, for hvilket der er ansøgt om registrering, i modsætning til ethvert andet varemærke, som måtte være til stede, uden risiko for forveksling angiver de omhandlede varers eller tjenesteydelsers eksklusive oprindelse. 

2) Artikel 3, stk. 1, litra e), i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2008/95/EF af 22. oktober 2008 om indbyrdes tilnærmelse af medlemsstaternes lovgivning om varemærker skal fortolkes således, at den er til hinder for registreringen af en udformning som et varemærke, når udformningen omfatter tre væsentlige kendetegn, hvoraf det ene følger af varens egen karakter og de to øvrige er nødvendige for at opnå et teknisk resultat, på den betingelse at mindst én af de nævnte hindringer finder fuldstændigt anvendelse på denne udformning. 

3) Artikel 3, stk. 1, litra e), nr. ii), i direktiv 2008/95 skal fortolkes således, at den er til hinder for registreringen af en udformning, som er nødvendig for at opnå et teknisk resultat, ikke kun hvad angår den måde, hvorpå varerne fungerer, men også hvad angår den måde, hvorpå de er fremstillet.

Dersom EU-domstolen legger Generaladvokatens anbefaling til grunn og denne følges opp av engelske High Court, vil dette ikke bare innebære at Nestlé vil jobbe i oppoverbakke med å godtgjøre at utformingen av «KitKat» har særpreg. Det vil også, med stor grad av sikkerhet, innebære at Nestlés søknad om registrering av sjokoladeplaten «KitKat» må nektes registrert fordi merket utelukkende består av en utforming som følger av varens karakter og/eller som er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat. 

Mer (rettslig) moro med LEGO - everything is awesome!

Mange LEGO-entusiaster opplevde nok en tung dag den 14. september 2010 da EU-domstolen slo fast i C-48/09 P at den klassiske "doble firern" fra LEGO ikke kunne registreres som varemerke da merket hadde en form som ble ansett som nødvendig for å oppnå et teknisk resultat, jfr. varemerkeforordningens artikkel 7(1)(e)(ii). Den samme registrerings­hindringen ble forsøkt gjort gjeldende av Best-Lock for å få slettet vare­merke­registreringen som LEGO hadde oppnådd ved OHIM for de velkjente legofigurene.

Kravet om sletting ble imidlertid ikke tatt til følge og den 16. juni 2015 avsa EUs General Court sin dom i saken (T‑396/14) i OHIMs (og således LEGOs) favør. Domstolens tilnærming er interessant i den forstand at vurderingen tok utgangspunkt i LEGO-figurens "essensielle karakteristika". Disse bestod av utformingen av figurens hode, kropp og lemmer som ga figuren en menneskelig form, men som ikke i seg selv var bestemt av et ønske om å oppnå et teknisk resultat.

Selv om figurens hode og ben hadde formelementer som gjorde i stand til å feste seg til andre LEGO-komponenter, var disse elementene av underordnet betydning i forhold til figurens helhetsinntrykk.

Avgjørelsen fremstår ikke som overraskende for trollet og det er fristende å karakterisere saken som noe i retning av en "planke" (eventuelt en "flat dobbel åtter"). Det ble for øvrig også gjort gjeldende at merket var registrert i strid med varemerkeforordningens artikkel 7(1)(e)(i), da merket angivelig hadde en form som var bestemt av varens art. Denne anførselen ble imidlertid raskt forkastet av domstolen som tilnærmet udokumentert.