IPR Nordic Network Meeting 2015 – Dag 2

Etter en  begivenhetsrik kveld, var Immaterialretts­trollet klar for dag 2 av årets nordiske immaterialrettsmøte. (Dag 1 er omtalt her)

Sebastian Benz fra University of Munich innledet dag 2 om «Neighbouring rights and the protection of parts». Avhandlingen reiser spørsmål om det kan stilles et krav til hvor mye som må gjengis av en frembringelse som er vernet som en naborettighet for at det skal foreligge et inngrep, tilsvarende kravet til at opphavsrettsvernet av verksdeler forutsetter at den enkelte delen har verkshøyde. Et eksempel er om det kreves at bruk av et sample har en viss lengde, eller om det er tilstrekkelig at man i det hele tatt kopierer. Det konkluderes med at vernet av verksdeler er harmonisert i EU, og det fremsettes en hypotese om at det samme er tilfellet for deler av frembringelser som er vernet under en naborett. Det fremsettes videre en hypotese om at et delvern av naborettigheter forutsetter at delen har en konkurransemessig betydning («substantial with regard to competition»).

Siste foredragsholder på årets seminar var Neethu Rajam fra Københavns Universitet, som foredro om «Biobank, Intellectual Property and Commercialization». Prosjektet stiller blant annet spørsmål om i hvilke tilfeller biobanker er beskyttet under immaterialretten, og hvordan denne beskyttelsen påvirker muligheten til å kommersialisere biobanker.

Innlegget avsluttet årets nordiske immaterialrettsmøte, hvorpå Immaterialrettstrollet legger ut på den lange ferden tilbake til Bergen.

Immaterialrettstrollet 1 år!

Immaterialrettstrollet fyller i dag 1 år! 

Det startet i det små den 25. april i fjor, med et innlegg om WIPOs rapport om opphavsmannens mulighet til å oppgi opphavs­retten (et innlegg som riktignok ble «prøvepublisert» dagen før). Totalt har vi i løpet av trollets første leveår publisert i alt 58 innlegg, og vi håper det blir flere i årene som kommer. Antall faste bidragsytere har i løpet av året steget med 50 %, i tillegg til sporadiske gjesteblogginnlegg fra advokater og stipendiater. (Sistnevnte er attpåtil trollets lengste blogginnlegg, med god margin)

Da det – selv for et immaterialrettstroll – må anses som noe uærbødig å gratulere seg selv med dagen, retter vi i stedet en takk til våre lesere, som vi håper har nytte og glede av bloggen og vil følge med oss også i fremtiden!

IPR Nordic Network Meeting 2015 – Dag 1

University of Lappland

Immaterialrettstrollet, eller i det minste to av dets hoder, er på tur til de finske skoger, nærmere bestemt Pyhätunturi og IPR Nordic Network Meeting 2015. Trollet traff ikke julenissen i Rovaniemi og fikk heller ikke kjørt på ski i de finske åsene. Han fikk derimot presentert en rekke interessante PhD-prosjekter på immaterial­retts­området.

Kacper Szkalej fra Uppsala Universitet innledet om «Consumption of digital works – a legal analysis of copyright within the framework of consumer protection and competition law». I motsetning til hva tittelen antyder, dreide foredraget seg ikke direkte om konsumpsjon av digitale eksemplarer, jf. C-128/11 Usedsoft, men snarere om forbruk («consumption») av digitale verk, og om konkurranseretten (TFEU artikkel 102 litra b) og forbrukerlovgivningen begrense kan opphavsretten. Mer konkret om opphavsrettens beskyttelse av tekniske beskyttelsessystemer og lisensvilkår som begrenser forbrukers bruk av digitale verk de har «kjøpt» rettighetene til kan begrenses av forbruker- og konkurranselovgivningen.

Rasmus Dalgaard Laustsen fra Aarhus Universitet fulgte opp med «The Average Consumer in EU Trade Mark Law». Innlegget fokuserte primært på fem ulike tilnærminger til analysen av gjennomsnitts­forbrukeren: 

1. Gjennomsnittsforbrukeren som en del av varemerkerettens rettslige rolle;
2. Utviklingen av gjennomsnittsforbrukeren i europeisk praksis forut for varemerkedirektivet og varemerkeforordningen;
3. Gjennomsnittsforbrukeren i markedsføringsretten;
4. Varemerkers økonomiske funksjon of finansielle betydning og 
5. Sammenligning av tilsvarende konsepter i andre rettsdisipliner (eks. patentrettens «fagperson», designrettens «informerte bruker» og erstatningsrettens «bonus pater familias»)

Julenissen dukket ikke opp

Et hovedspørsmål var forholdet mellom gjennomsnitts­forbrukeren som en ren rettslig fiksjon og gjennomsnitts­forbrukeren som et empirisk faktum (som kan avdekkes gjennom markedsundersøkelser).

Daniel Jongsma fra Hanken School of Economics presenterte sitt prosjekt «Copyright´s constitut­ional balance». Presenta­sjonen reiste spørsmål om hvordan grunn­leggende rettigheter påvirker avveiningen av opphavsrettens interesser? Mer konkret: Hvilke rettigheter skal avveies og hvordan?

Katharina Ernicke fra Graduate School i Bayreuth, Tyskland presenterte sitt prosjekt, «Three methods of calculating damages in IP law – a historical analysis», som besto i en rettshistorisk analyse av kompensasjon for immaterialrettsinngrep i perioden 1885-1945. Tysk rett foreskriver, som norsk rett og håndhevelsesdirektivet, tre måter å beregne kompensasjon for immaterialrettsinngrep: 1) Økonomisk tap, inkludert inntektstap; 2) rimelig lisensavgift og 3) vinningsavståelse.

Prosjektet skisserte to hovedspørsmål: 1) Hvordan og hvorfor etablerte tyske domstoler tre måter å beregne kompensasjon for immaterialrettsinngrep og 2) Hvordan kunne disse etableres til tross for at de stod i motstrid til erstatningsrettslige prinsipper som krever at det har oppstått et økonomisk tap.

Etter lunch presenterte Olga Kokoulina fra Københavns Universitet prosjektet «Patent Abuse in ICT sector». Foredraget, som ham omhandlet standardpatenter i informasjons- og kommunicasjonssektoren (ICT), og forklarte forskjellen på standarder fastsatt av standardorganisasjoner (Standard Setting Organisations – SSO) og de facto-standarder, og den ulike reguleringen av disse. Patenter som dekker standarder som er fastsatt av standardorganisasjoner, er omfattet av FRAND-vilkår til å lisensiere på rimelige vilkår (mer om dette her). De facto-standarder er derimot ikke underlagt slike vilkår, og pålegg om å gi lisens må her eventuelt begrunnes i en «refusal to deal».

Jonas foredrar om "Plagiarism in scientific research"

Så var tiden kommet til medtroll, Jonas Jensen, som presenterte sitt prosjekt «Plagiarism in scientific research». Prosjektet har to sider: Når utgjør et forsknings­messig plagiat et opphavsretts­inngrep? Når utgjør et forskningsmessig plagiat et brudd med rent forsknings­messige normer? Og når overlapper disse norm­settene? Det fremsettes i lys av dette en en hypotese om at de opphavs­rettslige normene (til en viss grad) også er anvendelige ved vurderingen av om det foreligger et brudd på de forsknings­messige normene? I tilbake­meldingenre ble det argumentert for at denne hypotesen burde forkastes, da de to norm­systemene er såpass ulike. 

I siste sesjon foredro Florian Paschold fra University of Munich om «Principles of procedure in litigation before the Unified Patent Court». Prosjektet stiller spørsmål om hvilke sivilprosessuelle prinsipper kan utledes av Den europeiske patentdomstolens rettslige rammeverk? Dette planlegges oppnådd gjennom (1) en studie av sivilprosessuelle prinsipper i Tyskland, England og Wales; (2) etablering en hypotese om et mulig prinsipp for UPC basert på (1); (3) vurdering UPCs rettslige rammeverk basert på funnene fra (2) og; (4) bekreftelse av funnene fra (3) gjennom en komparativ studie med funnene fra (1). 

Dagen ble avsluttet med Heidi Härkönen fra University of Lapland som foredro om «Perspectives on fashion law». «Fashion law» (eller moterett, som Immaterialrettstrollet drister seg til å foreslå som en norsk betegnelse om man skal anse dette som et eget rettsområde) beskrives som et rettsområde som dreier seg om «the legal substance of style». Dette omfatter spørsmål fra en rekke rettsområder, blant annet immaterialrettslig beskyttelse av mote; arbeidsrett, bl.a. knyttet til produksjonen av klær og behandling av modeller og markedsføringsrett, blant annet hvordan mote blir markedsført. Prosjektets formål er å nærmere definere moterett som et eget rettsområde, og planlegges gjennomført som en serie av artikler.

Immaterialrettstrollet kommer tilbake med rapport fra dag 2 i morgen. Men nå: Badstu og middag!