10 oktober 2014

Not exclusively exclusive - sagaen om Tripp Trapp fortsetter

Den 18. september 2014 avsa EU-domstolen dom i sak C-205/13 vedrørende Tripp Trapp-stolens skjebne som varemerke. Avgjørelsen er særlig interessant for tolkningen av registreringshindringene i varemerkeloven § 2 annet ledd som lyder:
Det kan ikke oppnås varemerkerett til tegn som utelukkende består av en form som følger av varens art, er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat eller tilfører varen en betydelig verdi.
Varemerkeloven § 2 annet ledd bygger på de nærmest likelydende registreringshindringene i artikkel 3(1)(e) i EUs varemerkedirektiv og artikkel 7(1)(e) i EUs varemerkeforordning.


Det sentrale overordnede spørsmålet som ble prøvd for EU-domstolen var om "consist exclusively", som langt på vei tilsvarer det norske "utelukkende" skal tolkes bokstavelig. Med andre ord om det er tilstrekkelig å gå klar av de aktuelle registreringshindringene at det kan dokumenteres at det også finnes trekk ved den søkte formen som ikke følger av varens art, og om det er tilstrekkelig å dokumentere andre omstendigheter enn et merkes form som bidrar til produktverdi.

EU-domstolen besvarte dette benektende, og slo fast at de aktuelle registreringshindringene i prinsippet også vil kunne anvendes selv om det kan dokumenteres at det finnes trekk ved det søkte merkets form som ikke følger av varens art, eller at det kan dokumenteres andre omstendigheter enn det søkte merkets form som kan bidra til produktverdi.

I kjent "EU-domstol-stil" så tok imidlertid EU-domstolen ikke stilling til hvorvidt de aktuelle registreringshindringene faktisk vil kunne komme til anvendelse i tilfeller hvor det er ett eller flere essensielle trekk i et søkt merkes form som følger av varens art, eller om tilstedeværelsen av tiltalende formelementer uten videre er tilstrekkelig til å nekte registrering.

For sistnevnte tilfelle, skisserte EU-domstolen flere vurderingsmomenter som skal inngå i en konkret helhetsvurdering. Disse inkluderer den artistiske verdien av den aktuelle formen, formens forskjell fra andre former på markedet, prisdifferanse fra liknende produkter og hvorvidt markedsføringen av produktet fokuserer på den søkte formens estetiske verdier.

Det kan også fremstå som rimelig å tro at selv om dokumentasjonen av andre omstendigheter enn et søkt merkes form som bidrar til produktverdi ikke i seg selv er tilstrekkelig til å utelukke anvendelsen av varemerkeloven § 2 annet ledd siste alternativ, vil dokumentasjonen av slike omstendigheter kunne vektlegges i helhetsvurderingen som skal foretas.

Endelig klargjorde EU-domstolen at registreringshindringen for former som følger av varens art ikke kan anvendes i kombinasjon med registreringshindringen som gjelder for former som tilfører betydelig produktverdi.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar