Google og degenerering

Thomas Gaarder-Olsen  fra Onsagers blogger for Immaterialrettstrollet om Google og degenerering.

Et varemerke som går over til å bli en alminnelig og generisk betegnelse vil miste sin individualiserende evne, noe som fører til at rettighetshaver mister sin enerett til å benytte seg av merket. Dette omtales som degenerering. Særlig varemerker som har en dominerende posisjon i markedet og som brukes for varer eller tjenester uten en naturlig eller en enkel generisk betegnelse, står i faresonen for å bli degenerert.

Å «google» noe har for lengst gått inn i dagligtalen. Har du foretatt et søk på de konkurrerende sidene www.bing.com eller www.yahoo.com er sjansen er stor for at du da mener at du har «googlet». Kanskje ikke så overraskende, Googles sterke markedsposisjon tatt i betraktning. Av 18,6 milliarder internettsøk foretatt i USA i april 2014 ble 12,6 milliarder foretatt gjennom Google. En annen sterkt medvirkende faktor til at Google på denne måten er blitt verbalisert er mangelen på en god generisk betegnelse. Å «google» noe ligger mye lettere i munnen enn «å foreta et internettsøk».

Betyr det at varemerket Google har degenerert og at Microsoft fritt kan tilby google-tjenester på sine nettsider? Nei, ikke i følge US District Court, District of Arizona. Spørsmålet ble reist i saken Elliott v. Google Inc., 2014 WL 4470390, hvor David Elliott krevde merket Google slettet fra det amerikanske varemerkeregisteret grunnet degenerering. Retten var imidlertid ikke enig i dette. Det at et merke benyttes som et verb av omsetningskretsen, attpåtil som et verb for å omtale internettsøk generelt, vil ikke si seg selv bety at merket er degenerert, så lenge substantivet «Google» fortsatt forbindes med én søkemotor.

Google la frem en markedsundersøkelse som viste at hele 94% av omsetningskretsen oppfatter Google som et varemerke, mens kun 5% oppfattet ordet generisk. Retten konkluderte dermed med at «the undisputed evidence is that the consuming public overwhelmingly understands the word google to identify a particular search engine, not to describe search engines in general”. Det grunnleggende kravet til et varemerke, at det fungerer som en opprinnelsesgaranti, er dermed fortsatt oppfylt.

Tidligere har varemerker som XEROX og HOOVER  degenerert etter å ha blitt tatt opp i dagligtalen som generiske betegnelser på å henholdsvis kopiere og støvsuge. At GOOGLE fortsatt oppfattes som et varemerke, til tross for verbifiseringen, skyldes nok i stor grad at Google benyttes som varemerke for flere produkter og tjenester enn kun for søkemotorer. Hadde søkemotoren vært Googles eneste tjeneste, er nok mulighetene store for at markedsundersøkelsen som ble lagt frem av retten ville vist et annet resultat.

Hva med denne David Elliott, hva var hans motiv for å gå til sak mot Google? Vel, at hans over 750 registrerte domener inneholdende «google», slik som for eksempel «googlegaycruises.com», ble i en rettsavgjørelse i 2012 overdratt til Google (2), kan muligens ha noe med saken å gjøre.

Thomas Gaarder-Olsen

Et PhD-troll fra Orkanger?

Medtroll Kielland skal forsvare sin PhD-avhandling om patentering av informasjonsteknologiske oppfinnelser den 3. oktober. Anbefaler alle som er i Bergensområdet å ta turen innom  Magnus Lagabøtes plass den aktuelle dagen. Undertegnede skal definitivt.

Lenke til UiB sine hjemmesider med nærmere informasjon

Pressemelding fra UiB:

Programvare kan patenteres

Torger Kielland disputerer fredag 3.10.2014 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Patentering av informasjonsteknologiske oppfinnelser».

Patenter meddeles etter patentloven § 1 første ledd, jf. § 2 første ledd på «oppfinnelser» innenfor ethvert teknisk område. Etter patentloven § 1 andre ledd er imidlertid en rekke frembringelser unntatt fra patenterbarhet, deriblant «noe som bare utgjør … programmer for datamaskiner». Patentloven § 1 er en implementering av Den europeiske patentkonvensjonen artikkel 52, og må tolkes i lys av konvensjonen og praksis knyttet til denne.

I internasjonal og utenlandsk praksis har bestemmelsen imidlertid lenge blitt forstått slik at den ikke utelukker patentering av oppfinnelser som bare benytter seg av et datamaskin­program. Slik utnyttelse kan bestå i bruk av et datamaskin for å automatisere en industriell prosess, men kan også bestå i styring av interne prosesser i en datamaskins operativsystem, for eksempel en fremgangsmåte for bruk av en utklippstavle som gjør det mulig å dele data ved å klippe ut bilder og lime dem inn i et tekstbehandlingsdokument.

Avhandlingen påviser imidlertid at adgangen til å patentere informasjonsteknologiske oppfinnelser går lenger enn dette, og også omfatter oppfinnelser som retter seg mot måten en datamaskin håndterer data, uavhengig av formålet med oppfinnelsen. Dette medfører for eksempel at Googles algoritmer for rangering av websider, vil anses patenterbare.

Dette innebærer at programvare, til tross for unntaket for «noe som bare utgjør … programmer for datamaskinprogrammer» i patentloven § 1 andre ledd, ikke bare kan patenteres, men at man også kan få patent på «ren programvare».