Apestreker og opphavsrett

Egentlig en gammel sak dette, men ny oppmerksomhet, både i utenlandske og norske medier (VG,  Dagbladet), gjør at Immaterialrettstrollet føler det er verdt å skrive noen ord om den.

Fotografen David Slater dro i 2011 til en nasjonalpark i Nord-Sulawesi i Indonesia for å fotografere. En celebesmakak fikk tak i ett av kameraene hans og tok hundrevis av bilder.  De fleste bildene var ute av fokus, men apen tok også flere «selfies» i fokus.

Saken har i de siste dagene fått en del oppmerksomhet fordi Wikimedia, selskapet som står bak Wikipedia, har nektet å fjerne ett av bildene fra sine nettsider etter forespørsel fra fotografen . Wikimedias argument er at bildet ikke er tatt av et menneske som kan inneha opphavsrett til bildet, og at bildet derfor ikke er beskyttet av opphavsretten:

«This file is in the public domain, because as the work of a non-human animal, it has no human author in whom copyright is vested.»

Dette har av flere medier feilaktig blitt formulert som et spørsmål om det er fotografen eller apen som har opphavsrett til bildet (VG). Det som i alle fall er klart etter norsk opphavsrett, er at apen ikke har opphavsrett til bildet, da opphavsrett bare kan oppstå hos fysiske personer. Lærebokeksempelet her er sjimpansen «Peder fra Borås», hvis malerier ble stilt ut under pseudonymet «Pierre Brassaus» uten at dette ga ham et opphavsrettslig vern.

Det relevant spørsmålet er derfor om fotografen har opphavsrett til bildet. For at et fotografi skal være opphavsrettsbeskyttet etter åvl. § 1 er det en forutsetning at dette er resultatet av original og individuelt preget åndsvirksomhet fra fotografens side. Dette fremheves også i vernetidsdirektivet (2006/116/EF), fortalen, punkt 16: «A photographic work within the meaning of the Berne Convention is to be considered original if it is the author's own intellectual creation reflecting his personality».

En slik skapende innsats fra fotografen vil typisk bestå av valg av motiv, plassering av kameraet, blenderåpning og lukketid etc. Det er imidlertid ingen forutsetning at fotografen selv har trykket på utløserknappen på kameraet. Et bilde som er tatt av et dyr som løser ut en selvutløser kan for eksempel også være opphavsrettsbeskyttet. I dette tilfellet ligger det imidlertid ingen slik forberedelse bak bildet, idet apen bare har tatt kameraet og tatt bildene uten fotografens medvirkning. Det å bringe kamerautstyret til nasjonalparken kan heller ikke, slik fotografen synes å hevde, heller ikke anses som en tilstrekkelig skapende innsats. TechnoLlama argumenterer riktignok for at bildet er opphavsrettsbeskyttet etter engelsk rett, fordi fotografen har bidratt med skapende innsats i utvelgelsen av de gode bildene blant flere hundre mer eller mindre ubrukelige bilder. Etter norsk rett kan imidlertid ikke utvelgelsen av bilder som er i fokus fra en rekke av ufokuserte bilder, anses som en skapende innsats som gir bildet opphavsrettsbeskyttelse.

I norsk rett vil imidlertid bildet kunne nyte vern som fotografisk bilde etter åvl. § 43 a, som gir vern for den som «lager et fotografisk bilde». Tilsvarende regler om beskyttelse av fotografiske bilder finnes også blant annet i svensk, dansk og tysk rett. I motsetning til opphavsrettsbeskyttelse krever beskyttelse av et fotografisk bilde ingen skapende innsats - det er tilstrekkelig at det er tatt et bilde. Den som «lager et fotografisk bilde» er primært den som trykker på utløserknappen på kameraet. Tilvirkeren av et fotografisk bilde kan imidlertid også være andre enn fotografen. Fotografiloven av 1960 § 13 hadde for eksempel en egen bestemmelse om vernetiden der «ein juridisk person har laga eit fotografisk bilde». Og forarbeidene til åvl. § 43 a ga uttrykk for at det ikke var meningen å endre rettstilstanden på dette punktet. Etter dette kan man ikke utelukke helautomatiske bilder, for eksempel bilder tatt av overvåkningskameraer fra beskyttelse som fotografiske bilder.

Fotografen har her stått for det tekniske utstyret, ved å bringe kameraene til nasjonalparken. Det kan ikke være tvilsomt at om fotografen bevisst hadde fått apen til å ta imot kameraet, og apen deretter hadde tatt bilder av seg selv, ville disse vært beskyttet som fotografiske bilder etter åvl. § 43 a. Det bør neppe tale til fotografens ugunst at bildene ble tatt som følge av en tilfeldighet ved at apen tok med seg kameraet, og ikke som følge av en villet handling fra fotografen; noe som tilsier at «ape-selfien» er beskyttet som fotografisk bilde etter åvl. § 43 a.