EU-domstolen avsa 10.7.2014 dom i sak C-421/13 Apple Inc. v. Deutsches Patent und Markenamt. Saken omhandlet en tysk registrering av et internasjonalt tredimensjonalt varemerke tilhørende Apple, som besto av en «den særpregete utforming og innretning av en detaljforretning», i form av en flerfarget gjengivelse av deres «flagship stores». Varemerket ble registrert i klasse 35 i Nice-klassifikasjonen for «retail store services featuring computers, computer software, computer peripherals, mobile phones, consumer electronics and related accessories and demonstrations of products relating thereto». Med grunnlag i Madridprotokollen søkte Apple deretter om registrering i en rekke andre land.
Det tyske patentstyret (DPMA) avslo søknaden om utvidelse av gyldigheten av varemerket til også å gjelde Tyskland. Begrunnelsen for avslaget var at gjengivelsen av salgssteder for en virksomhets varer bare utgjorde en gjengivelse av et vesentlig aspekt av virksomhetens salgsvirksomhet. Selv om forbrukeren kan oppfatte måten et salgssted er innredet som en indikasjon på varenes verdi, vil forbrukeren imidlertid ikke oppfatte innredningen som en indikasjon på varens opprinnelse. Til spørsmålet om distinktivitet, ble det videre slått fast at Apples butikker slik disse var gjengitt i søknaden, ikke skilte seg i tilstrekkelig grad fra andre elektronikkforretninger.
Saken ble anket til Bundespatentgericht, som under behandlingen av saken stilte følgende spørsmål til EU-domstolen:
EU-domstolen slo fast at for at noe skal kunne registreres som et varemerke, må det 1) utgjør et tegn; 2) som kan gjengis grafisk; og 3) som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre virksomheters. (punkt 17) Det fremgikk da klart av ordlyden i varemerkedirektivet at en avbilding er et tegn som kan gjengis grafisk. (punkt 18) Avbildingen av et salgssted oppfylte da det første og det andre kravet, uten at det var nødvendig at avbildingen inneholdt opplysninger om størrelsen og proporsjonene til salgsstedet. Det var da heller ikke nødvendig å undersøke om avbildingen som en «gengivelse, der inkorporerer en tjenesteydelse», kan sidestille med «emballage» i direktivets artikkel 2. (punkt 19)
Gjengivelsen av en avbilding av innredningen av et salgssted var videre egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre virksomheters varer og tjenester. (punkt 20) Det ble imidlertid reist spørsmål om tjenester som retter seg mot salg av varer som er fremstilt av søkeren, kan anses som tjenesteytelser i direktivets artikkel 2. EU-domstolen la til grunn at ingen av registreringshindringene i direktivet var til hinder for dette, forutsatt at disse tjenesteytelsene ikke inngikk som en integrert del av salget av disse varene. Apple hadde i søknaden og i rettsmøtet nevnt eksempler der det i forretningen ble foretatt fremvisning av utstilte varer på seminarer og lignende, noe som i seg selv kunne utgjøre ytelser mot vederlag som falt inn under begrepet «tjenesteytelser». (punkt 27)
I tillegg til kravene til at noe skal utgjøre et varemerke etter direktivets artikkel 2, er det i tillegg et krav til at merket må ha særpreg for de varer og tjenester som er angitt i registreringen, jf. artikkel 3 nr. 1 bokstav b. Spørsmålet om distinktivitet var ikke en del av forespørselen, og EU-domstolen nøyde seg med å bemerke at merkets særpreg skal bedømmes konkret, dels i forhold til de omhandlede varer og tjenester og dels i forhold til den oppfatning den relevante kundekretsen har av merket. (punkt 22) Det er derfor overlatt til Bundespatentgericht å vurdere hvorvidt merket har tilstrekkelig distinktivitet.
EU-domstolen avga deretter følgende svar på de henviste tolkningsspørsmålene:
Saken ble anket til Bundespatentgericht, som under behandlingen av saken stilte følgende spørsmål til EU-domstolen:
1) Skal […] artikel 2 [i direktiv 2008/95] fortolkes således, at muligheden for beskyttelse af »en vares emballage« også omfatter en emballage, hvori der er inkorporeret en tjenesteydelse?
2) Skal […] artikel 2 og artikel 3, stk.1, [i direktiv 2008/95] fortolkes således, at et tegn, der gengiver en emballage, hvori der er inkorporeret en tjenesteydelse, kan registreres som varemærke?
3) Skal […] artikel 2 [i direktiv 2008/95] fortolkes således, at kravet om, at der skal kunne foretages en grafisk gengivelse, er opfyldt alene ved en tegning, eller med supplementer såsom en beskrivelse af emballagen eller absolutte størrelsesangivelser i metermål eller relative størrelsesangivelser med proportionsangivelser?
4) Skal […] artikel 2 [i direktiv 2008/95] fortolkes således, at beskyttelsesområdet for varemærker for detailhandelsvirksomheders tjenesteydelser er udvidet til også at omfatte varer, som detailhandleren selv har produceret?
EU-domstolen slo fast at for at noe skal kunne registreres som et varemerke, må det 1) utgjør et tegn; 2) som kan gjengis grafisk; og 3) som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre virksomheters. (punkt 17) Det fremgikk da klart av ordlyden i varemerkedirektivet at en avbilding er et tegn som kan gjengis grafisk. (punkt 18) Avbildingen av et salgssted oppfylte da det første og det andre kravet, uten at det var nødvendig at avbildingen inneholdt opplysninger om størrelsen og proporsjonene til salgsstedet. Det var da heller ikke nødvendig å undersøke om avbildingen som en «gengivelse, der inkorporerer en tjenesteydelse», kan sidestille med «emballage» i direktivets artikkel 2. (punkt 19)
Gjengivelsen av en avbilding av innredningen av et salgssted var videre egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre virksomheters varer og tjenester. (punkt 20) Det ble imidlertid reist spørsmål om tjenester som retter seg mot salg av varer som er fremstilt av søkeren, kan anses som tjenesteytelser i direktivets artikkel 2. EU-domstolen la til grunn at ingen av registreringshindringene i direktivet var til hinder for dette, forutsatt at disse tjenesteytelsene ikke inngikk som en integrert del av salget av disse varene. Apple hadde i søknaden og i rettsmøtet nevnt eksempler der det i forretningen ble foretatt fremvisning av utstilte varer på seminarer og lignende, noe som i seg selv kunne utgjøre ytelser mot vederlag som falt inn under begrepet «tjenesteytelser». (punkt 27)
I tillegg til kravene til at noe skal utgjøre et varemerke etter direktivets artikkel 2, er det i tillegg et krav til at merket må ha særpreg for de varer og tjenester som er angitt i registreringen, jf. artikkel 3 nr. 1 bokstav b. Spørsmålet om distinktivitet var ikke en del av forespørselen, og EU-domstolen nøyde seg med å bemerke at merkets særpreg skal bedømmes konkret, dels i forhold til de omhandlede varer og tjenester og dels i forhold til den oppfatning den relevante kundekretsen har av merket. (punkt 22) Det er derfor overlatt til Bundespatentgericht å vurdere hvorvidt merket har tilstrekkelig distinktivitet.
EU-domstolen avga deretter følgende svar på de henviste tolkningsspørsmålene:
Artikel 2 og 3 i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2008/95/EF af 22. oktober 2008 om indbyrdes tilnærmelse af medlemsstaternes lovgivning om varemærker skal fortolkes således, at en gengivelse af indretningen af et salgssted for varer ved en enkel afbildning uden oplysning om størrelse eller proportioner kan registreres som varemærke for tjenesteydelser, der består i ydelser, der vedrører disse varer, men som ikke indgår som en integrerende del af salget af disse, på betingelse af, at gengivelsen er egnet til at adskille registreringsansøgningens ophavsmands tjenesteydelser fra andre virksomheders, og at ingen af de registreringshindringer, der er anført i nævnte direktiv, er til hinder herfor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar