Post til Immaterialrettstrollets twitterfeed med emneknaggen #iptrollet

I en raptus av teknologiiver har Immaterialrettstrollet besluttet å berike bloggen med en flunkende ny Twitter-feed, som vil få sin permanente plass i menyen på høyre side. Trollet vil med dette oppfordre sine følgere til å tvitre av gledens lyst, det være seg om IP-relaterte nyheter, spørsmål, opplegg til diskusjoner etc., under emneknaggen #iptrollet.

Trollet selv vil bruke denne emneknaggen for tweets om innlegg på bloggen og andre IP-nyheter.

Så spre det glade immaterialrettsbudskap med emneknaggen #iptrollet!

#iptrollet-tweets

Facebook og "koden av intellektuell eiendom"

Kilde: http://www.side3.no/teknologi/blff-tekst-sprer-seg-pa-facebook/8516159.html

Nettavisen/side3 og Dagbladet skriver om en melding/erklæring som spres på Facebook, der brukerne sikter å ta tilbake kontrollen over egne åndsverk, samt informasjonen Facebook samler  inn om sine brukere. Ikke overraskende har en slik melding ikke (ei heller denne gangen) noen invirkning på Facebooks kontroll over brukernes åndsverk og informasjon.

                                                                        

I meldingene som legges ut av brukerne på Facebook, henviser brukerne (i den norske versjonen av meldingen) til 

"artikler L.111, 112 og 113 av koden av intellektuell eiendom" og erklærer "at mine rettigheter knyttes til alle mine personlige data, tegninger, malerier, bilder, tekster osv publisert på profilen min og mine sider, både det som allerede er publisert, og det som måtte bli publisert senere" og videre at "Dette ["koden" og erklæringen] tillater meg å plassere meg under beskyttelse av opphavsrett". 

Vi har desverre ikke en "kode[] av intellektuell eiendom" i Norge, selv om programmer som Google Translate antar dette. Vi har imidlertid en åndsverklov, og etter denne loven trenger man ikke erklære sine rettigheter. Opphavsrettslig beskyttelse tilkommer automatisk opphavsmannen straks det er skapt et åndsverk, jf. åvl. § 1. 

Meldingen avsluttes med "Hvis du ikke har publisert dette utsagnet minst én gang, vil du stilltiende tillate bruk av elementer fra din profil/statuser/oppdatering". Problemet er imidlertid at i det øyeblikk man registrerte seg som bruker på Facebook, godkjente man nettopp at Facebook gjorde en slik bruk av materiale som brukerne forsøker å reservere seg mot i og med meldingen.

Facebooks retningslinjer angir i punkt 2.1 at 

"Når det gjelder innhold som er beskyttet av opphavsrett, for eksempel bilder og videoer (opphavsrettsbeskyttet innhold), gir du oss følgende spesifikke tillatelser, underlagt innstillingene dine for personvern og applikasjoner: Du gir oss en ikke-eksklusiv, overførbar, vederlagsfri og verdensomfattende lisens, underlisensierbar, til å bruke alt opphavsrettsbeskyttet innhold du publiserer på eller i forbindelse med Facebook (åndsverklisens). Åndsverklisensen opphører når du sletter det opphavsrettsbeskyttede innholdet ditt eller brukerkontoen din, med unntak av tilfeller der du har delt innholdet med andre brukere og de ikke har slettet det" (Trollets utheving).

Gjennom å opprette brukerprofil på Facebook, har en akseptert at Facebook tillates å bruke "alt oppsrettsbeskyttet innhold" brukeren publiserer på Facebook. Man kan erklære så mye man vil, men brukernes avtale med Facebook er ikke noe som kan settes til side gjennom ensidige handlinger via meldinger på Facebook. Et alternativ til at Facebook skal få kontroll over brukernes åndsverk og informasjon, er at naturligvis at en slutter å dele noe på Facebook. Da sitter imidlertid Facebook fremdeles igjen med kontroll over alt brukeren tidligere har delt, alt brukerens Facebook-venner deler om brukeren, og all informasjon brukeren noen gang har lagt igjen gjennom bruk av Facebook. Man kan selvsagt fjerne sine åndsverk fra sin brukerprofil, men Facebooks retningslinjer punkt 2.2 angir at

"Når du sletter opphavsrettsbeskyttet innhold, slettes det på en måte som ligner på når du tømmer papirkurven på en datamaskin. Du må imidlertid være innforstått med at fjernet innhold fortsatt kan ligge lagret i sikkerhetskopier i en rimelig tidsperiode (men det vil ikke være tilgjengelig for andre)".

Den eneste måten man kan tre ut av denne avtalen på, er å avslutte sin brukerkonto på Facebook. Dersom man avslutter sin konto, får man riktignok heller ikke umiddelbart tilbake en fullstendig kontroll over ens eget materiale.

Retningslinjenes punkt 15 angir at

"Du kan også når som helst slette brukerkontoen din eller deaktivere applikasjonen din. I alle slike tilfeller opphører denne erklæringen, men følgende bestemmelser vil fortsatt gjelde: 2.2, 2.4, 3–5, 8.2, 9.1–9.3, 9.9, 9.10, 9.13, 9.15, 9.18, 10.3, 11.2, 11.5, 11.6, 11.9, 11.12, 11.13 og 15-19". 

Åndsverk man har delt på Facebook, og også forsøkt å fjerne fra Facebook, vil derfor fremdeles kunne kontrolleres av Facebook i "en rimelig tidsperiode", jf. retningslinjenes punkt 2.2 ovenfor. Og punkt 2.2 er bare én i rekken av bestemmelser i avtalen som fortsetter å gjelde selv om man avslutter sin brukerkonto.

 
Hvorfor denne meldingen dukker opp (igjen) nå, fremstår noe uvisst. Facebook oppdaterer riktignok sine retningslinjer fra 1. januar. De nye retningslinjene ser dog ut til hovedsakelig å gjelde personrettet annonsering. Kontrollen over det opphavsrettslige materialet brukerne publiserer på Facebook, ble imidlertid overført i det man registrerte seg som bruker.

Bedre føre var, enn etter snar.

Det er bedre med én ball i hånden enn to baller på taket? – EU-domstolens avgjørelse i forente saker C‑581/13 P and C‑582/13 P Intra Presse v. OHIM (Golden Balls)

Inez og Gus Bodur

EU-domstolen traff 20.11.2014 avgjørelse i forente saker C‑581/13 P and C‑582/13 P, hvor Underrettens og OHIMs avgjørelser i innsigelses­saken reist av innehaver av merket BALLON D'OR mot registreringen av merket GOLDEN BALLS, ble opphevet. Til tross for navnet, dreier saken seg hverken om en ny Austin Powers-film eller om David Beckhams edlere deler, selv om den riktignok dreier seg om fotball.

Intra Presse er innehaver av det eldre varemerket BALLON D'OR, registrert blant annet i klasse 9, 28 og 41. BALLON D'OR, på norsk «Gullballen», er som kjent FIFAs pris som årlig deles ut til verdens beste fotballspiller, som arrangeres av Intra Presse, på vegne av FIFA.

Et engelsk ektepar – Inez og Gus Bodur – etablerte i 2002 selskapet Golden Balls Ltd. for å produsere og selge t-skjorter og boxershorts. I 2007 søkte de om å registrere ordmerket GOLDEN BALLS for produkter og tjenester i klasse 9, 28 og 41. Navnet ble senere lisensiert for bruk i det britiske gameshowet «Golden Balls».

Kilde: Wikimedia

I 2008 fremmet Intra Presse innsigelse mot registrering av GOLDEN BALLS. Det ble anført at GOLDEN BALLS både var forveksl­bart med BALLON D'OR etter varemerke­­forordningen artikkel 8 (1) (b) og innebar en utilbørlig utnyttelse av BALLON D'ORs særpræg eller renommé etter artikkel 8 (5).

I 2010 kom OHIMs innsigelsesavdeling til at merkene var visuelt og fonetisk ulike, og at den lille konseptuelle likheten mellom merkene ikke var tilstrekkelig til at det forelå tilstrekkelig likhet mellom merkene til at BALLON D'OR var beskyttet etter artikkel 8 (5). Denne avgjørelsen ble i 2011 opprettholdt av et av OHIMs appellkamre.

I september 2013 kom Underretten til samme resultat. Underretten la på samme måte som innsigelsesavdelingen og appellkammeret til grunn at det ikke forelå tilstrekkelig likhet mellom merkene til at de kunne anses forvekslbare etter artikkel 8 (1) (b). Denne manglende likheten innebar videre at Kodakvernet i artikkel 8 (5) utgjorde en registreringshindring, fordi denne bestemmelsen også forutsetter at merket som søkes registrert er «identisk med eller ligner» det eldre merket. 

EU-domstolen påpekte derimot at vurderingen av hvor like merkene er, ikke er den samme ved forvekslbarhetsvurderingen etter artikkel 8 (1) (b) og vurderingen av Kodakvernet i artikkel 8 (5). Det er etter artikkel 8 (5) tilstrekkelig at gjennomsnitts­forbrukeren «make[s] a connection between those marks, that is to say, to establish a link between them», jf. C‑552/09 P Ferrero v OHIM punkt 53. (punkt 72) 

Selv om det bare er et snev av likhet mellom merkene, er det derfor nødvendig å 

«carry out an overall assessment in order to ascertain whether, notwith­standing the low degree of similarity between them, there is, on account of the presence of other relevant factors such as the reputation or recognition enjoyed by the earlier mark, a likelihood of confusion or a link made between those marks by the relevant public», jf. C‑552/09 P Ferrero v OHIM punkt 66. (punkt 73)

Det var derfor feil av Underretten å utelukke anvendelsen av artikkel 8 (5) 

«without first undertaking an overall assessment of the marks at issue in order to ascertain whether that low degree of similarity was nevertheless sufficient, on account of the presence of other relevant factors such as the reputation or recognition enjoyed by the earlier mark, for the relevant public to make a link between those marks». (punkt 76)

De tidligere avgjørelsene ble derfor opphevet, og saken ble sendt tilbake til OHIM til ny vurdering på bakgrunn av EU-domstolens føringer.

Avgjørelsen bekrefter det som tidligere er slått fast om at det ikke er nødvendig å konstatere så stor likhet mellom merkene at det foreligger forvekslingsfare for at Kodakvernet i varemerke­forordningen artikkel 8 (5) og varemerke­direktivet artikkel 4 nr 4 skal få anvendelse. (Se blant annet C‑552/09 P Ferrero v. OHIM;  C‑408/01 P Adidas-Salomon og Adidas Benelux og C‑252/07 Intel) Det må da foretas en helhets­vurdering som tar i betraktning renommeet til det eldre merket, og hvorvidt dette er tilstrekkelig til at dette skaper en forbindelse mellom merkene for den gjennomsnittlige forbrukeren.

Immaterialrettstrollet har imidlertid vanskelig for å se at en slik helhetsvurdering skal resultere i at GOLDEN BALLS anses å innebære en utilbørlig utnyttelse av BALLON D'OR. Konsekvensen vil å så fall være at GOLDEN BALLS registreres.